Denne trioen kan forhåpentlig nyansere dette triste bildet, samt bringe litt klarhet i denne sjangerens enorme betydning for dagens populærmusikk.
The Como Mamas er tungvektere, som ikke er et ordspill på vokaltrioens betydelige fysikk, men deres enestående formidlingsevne. Disse tre tøttene fra tjukkeste (unnskyld!) Mississippi er the real deal. Kaller man dette retro, har man misforstått. Trioens tredje album er både en blottlegging og videreforedling av de musikalske røttene ingen av oss er upåvirket av.
Selv en gudløs faen som undertegnede, smittes øyeblikkelig av The Como Mamas entusiasme for Vårherre. Dette skyldes kanskje at trioens musikk er sjeldent livsbejaende. Man skal være temmelig immun mot sanseinntrykk, for å bli sittende rolig i løpet av de elleve låtene som utgjør «Move Upstairs».
Jeg innrømmer at a cappella-fremføringen av «Glory Glory Hallelujah» er helt på grensa, men det er ingen fæle låter på «Move Upstairs». Avslutningen «I Know I’ve Been Changed» er direkte forheksende, selv om dette begrepet ofte brukes i mer okkulte sammenhenger.
