Hver uke gjennom hele året plukker Kari ut én vinylutgivelse for våre lesere. I respekt for det fysiske format, kommer disse tekstene kun i papiravisa, da dette formatet på sett og vis er avisenes vinyl. Her er hennes favoritter fra 2017, attpåtil med ei oppramsing av hennes fem beste konsertopplevelser.

1. Courtney Barnett & Kurt Vile «Lotta Sea Lice»Det høres ut som disse to aldri har gjort annet enn å samarbeide; de to stemmene høres helt fantastisk vakkert ut i lag. Indierock blir ikke bedre enn dette, jeg klarer ikke å skryte denne plata høyt nok opp i skyene. Courtney + Kurt = årets album!

2. Cowbell «Haunted Heart»Svært fengende rock’n’roll man lett kan buge til, ispedd noen kule og litt roligere låter. Strålende melodier, herlig smittende fuck-it-holdning og kjærlighet til sjangeren. Fryktelig glad for at jeg fikk tips om denne skiva!

3. Iguana Death Cult «The First Stirrings of Hideous Insect Life»Spinnvill garasjesurf med vanvittig energi og et ellevilt tempo. Hemningsløse skranglegitarer, desperat vokal tidvis på grensen til galskap og aldeles glitrende spill. Iguana Death Cult gjør livet lysere.

4. The Deep Dark Woods «Yarrow»Det er så sårt og skjørt og vakkert og dystert og flott at ord blir fattige. Dette canadiske bandet spiller en mørk avart av folk beskrevet som southern goth, og deres sjette album er fantastisk.

5. Monolord «Rust»Seig, melodiøs og blytung doomrock fremført med en intensitet som er sterkt vanedannende. Jeg kjenner det i hele kroppen når jeg setter på plata og drar på litt volum.

6. Lee Bains III & The Glory Fires «Youth Detention»Southern punk-favorittene mine klarte endelig å fange live-energien sin på en utgivelse. Fra første slag på kubjella til siste politisk motiverte vræl, med tydelig sørstadsaksent og sjelfull stemme. Dette er over en time med gull!

7. All Them Witches «Sleeping Throught The War»Historiefortelling innpakket i en deilig vegg av rock, med utenomjordisk klang på koringa, mellotron og grungegitarer. All Them Witches har et helt eget sound som jeg liker skikkelig godt.

8. Uffe Lorentzen «Galmandsværk»Dansk psykedelisk folk til folket! Det spesielle musikalske universet til Lorenzo utvider seg stadig, og jeg storkoser meg! Mindre fuzz og mer fløyte gjør at denne plata ikke burde appellere til meg, men jeg ble likevel hekta. Fullstendig.

9. Nadia Reid «Preservation»Når Nadia Reid synger så er det ren balsam for ørene, så vakkert at det gjør vondt. Dette er dempet og kraftfull folk, og hun er best når hun dropper den musikalske innpakningen og lar sangen og stemmen dominere fullstendig.

10. King Khan «Murderburgers»Enkelte av låtene viser en ny, mer ettertenksom og mindre feststemt side av King Khan, mens de villeste sporene fortsatt er i Stooges-land. Hvilken sjanger? Motown-inspirert garasjerock med en dæsj Russ Meyer? En uslåelig oppskrift!

Karis konsertopplevelser topp 5:

1. Ebbot Lundberg & The Indigo Children (HT, Tromsø)Det er derfor jeg går på rockekonserter. Fordi av og til er det en religiøs opplevelse. Voldsom energi, tårer, latter, klemmer, vantro og at jeg får stå og brøle «I’M NOT AFRAID AT ALL!!!» med min beste venn til «Sister Surround». Klokka halv tre om natta. Det blir ikke bedre.

2. Leirvaag Musikkfest med The Modern Times og Sunshine Reverberation (Gryllefornia)En perfekt kveld. Absolutt alt lå til rette for en fantastisk konsertopplevelse: To band i storform, bra folk, makalaust vertskap, ekstremt senkede skuldre, kanonvær og følelsen av at man virkelig lever.

3. The Devil and The Almighty Blues (Roadburn Festival, Tillburg)Vi reiste ned til Roadburn med kjempestore forventninger, som alle ble innfridd og vel så det. Stappfullt lokale tre kvarter før konsertstart, bandet som storkoste seg på scena og et kresent publikum i ekstase.

4. Perry Dear & The Deerstalkers (Revolver, Oslo)Finfin kombinasjon av piggtrådmusikk spilt på utstyr fra 60-tallet av meget dyktige musikere - og ei garasjerockplatemesse. Alt dette foregikk under en presenning i bakgården på Revolver i øsende regn under Gutter Ball.

5. Sun Kil Moon, Le Guess Who? (Utrecht.)Sinte, uforutsigbare og høyt skattede Mark Kozelek var faktisk nesten i godt humør. Vi rakk konsertstart med to minutts margin (uten pause fra Tromsø til Utrecht). En uforglemmelig affære, og jeg fikk hele tre av mine favorittlåter.