Joralf Gjerstad, også kjent som Snåsamannen, har de siste 65 årene tatt imot over 50.000 mennesker, som håper at akkurat han skal gjøre livet deres bedre i form av healing.
Festivalstart med tysk skrekk og gru
I løpet av to år har regissør Margreth Olin fulgt 22 personer som får møte mannen med de uforklarlige kreftene.
Sårt og varmt
Men under klippingen av filmen faller Olins kjæreste om og havner på sykehus. «Joralf? Er du der?», spør Olin.
Og det er sårt når man blir dratt inn i menneskets sykdommer og plager, hvor de er på nippet til å gi opp livet. Møtet med Joralf Gjerstad blir veldig ofte et sterkt møte for de som tviler og for de som opplever at ting blir bedre, etter å ha følt Gjerstads varme.
LES OGSÅ: Stjernespekket rolleliste i «Kings Bay»-filmen
Vi sjarmeres i senk av 89-åringen, som bare gir og gir til de som tror at alt håp er ute.
Publikumsvinner
Filmens potensiale er enormt. Vi husker alle hvilken tiltrekningskraft både filmer som «Max Manus», «Kon Tiki» og «Heftig og begeistret» hadde da de rullet over skjermene. Jeg tipper at dette ikke er et unntak, og at vi nok blir å oppleve rekordbesøk over det ganske land når Olins film blir satt opp som ordinære forestillinger. Historien til Gjerstad, menneskene han møter, og ikke minst selve mysteriet «Snåsamannen» er noe alle generasjoner engasjerer seg i, og vil ta del i.
Disse filmene gleder vi oss til
«Mannen fra Snåsa» er definitivt Olins mest tilgjengelige film, men likevel skorter det litt på fortellerteknikken i filmen, som oppleves som noe rotete. Klipperytmen harmonerer ikke med det skjøre og alvorlige som tas opp i innledningen i filmen, og filmen kan oppleves som litt vel lang og repeterende ettersom vi kjører gjennom personene Gjerstad møter.
«Kjenn varmen»
Derimot skal dokumentarfilmens fotograf, Øystein Mamen, som er Olins faste fotograf, ha all skryt som kan kastes i den retningen. Rolige sekvenser, hvor mennesker plutselig bryter sammen, harmoneres med gode kamerabevegelser og nære bilder, som drar oss inn i sjela til personene som søker hjelp.
«Kjenn varmen», er filmens slagord, og det er akkurat det man gjør mens man sitter trygt i kinosalen og blir kjent med Joralf Gjerstad.
Når rulleteksten kommer, kjenner jeg at jeg sitter igjen med en god og uforklarlig følelse i magen. Jeg skal ikke spekulere om det var Joralf Gerstad, som nådde meg gjennom lerretet, men det speiler i alle fall opplevelsen Olin prøver å formidle i filmen. Nemlig en uforklarlig godhet og varme.