Ute på en øy i den store innsjøen ligger landsbyen Lyokha bor i. Innbyggerne – de fleste godt over livets middagshøyde – livnærer seg på pensjoner, tyvfiske, jakt, landbruk – og gamle oppsparinger.
"En god, gripende og grusom film om mennesker på livets skyggeside"
De eneste som har «ordentlige» jobber er Lyokha og fiskerioppsyningskvinnen Irina.
I hemmelighet går Lyokha rundt og er forelsket i Irina. Kanskje er det for å komme nærmere Irina som Lyokha tar seg av Irinas sønn – Timur – og lærer ham fiske, potetplukking og andre nyttige sysler.
Vil vekk
Irina på sin side kan nesten ikke vente til hun får seg jobb et annet sted og hennes relasjon til Lyokha er heller kjølig.
Tilsynelatende har tiden stått stille ute på den vesle øya, men litt etter litt har det moderne samfunnet fått innpass: internett, mobiltelefoner, reality-TV.
«Grå skildring av en professors manipulative evner»
Strengt tatt så skjer det ikke så mye i løpet av en time og 40 minutter, men regissør Andrey Konchalovskiy klarer like fult å fortelle en intens, vakker og rørende historie der han lar hverdagen til øyfolket være ramme for fortellingen.
Fantastisk foto
En av grunnene til det er det fremragende fotoarbeidet til Alexander Simonov – som har lyktes i å fange det sommervarme, sovende landskapet rundt innsjøen på en aldeles fantastisk måte.
Det er nesten så du kan kjenne duftene av jord, vann, løv og gress.
Skuespillerne i filmen er til store deler «ekte» – det er amatører som både spiller seg selv i filmen og som har bidratt med historier som er vevd inn i manus.
"Leverer en spenstig og vakker barnefilm"
Filmen har allerede fått stor oppmerksomhet utenfor Russland og vant Sølvløven på filmfestivalen i Venezia i 2014.