«Den Danske Piken» tar oss til København på 1920-tallet og forteller den virkelige historien om den suksessrike maleren Einar Wegener. Han er gift med Gerda Wegener – også hun maler. Ekteskapet er tilsynelatende lykkelig, og paret både jobber og sosialiserer sammen.
Gerda trenger en dag hjelp til et maleri – modellen hennes kan ikke komme, og hun ber Einar om å posere for henne med strømper og høye hæler. Dette blir starten på oppvåkningen av noe som Einar har undertrykt hele sitt voksne liv.
"Filmen virker til tider virker ufrivillig komisk"
Hjerteskjærende
Som en lek bestemmer Gerda og Einar seg for å kle han ut som kvinne på et arrangement – også dette trigger noe som lenge har ligget skjult i Einar. Leken blir fort alvor. Han oppdager snart at han er Lili – ikke Einar. Og så snart Lili har gjort sin entré, blir det vanskeligere og vanskeligere å gå tilbake til Einar.
«Den Danske Piken» er en hjerteskjærende film. Det fordi den forteller historien om et menneske som sliter tungt med å forstå seg selv innenfor de nøye opptegnede rammene for kjønnsidentitet i 1920-tallssamfunnet, og som også sliter med å bli forstått av de rundt seg, når hun endelig har akseptert hvem hun er. Av legene kalles «tilstanden» hennes for en «kjemisk ubalanse», for schizofreni eller rett og slett for homoseksualitet. At hun rett og slett er kvinne i en mannskropp finnes ikke på kartet. I tillegg er det hjerteskjærende å følge Gerda i prosessen fra å ha et ukomplisert og lykkelig ekteskap med Einar – mannen hun elsker, til å måtte akseptere og forstå at han slett ikke er en mann – men Lili. En kvinne.
Gode skuespillere
Eddie Redmayne gjør i rollen som Einar/Lili det han som skuespiller gjør best: følelsestunge dramaroller, gjerne med historisk bakteppe. Han vant Oscar for sin tolkning av Stephen Hawkins i «The Theory of Everything» i 2015, og jeg blir ikke overrasket dersom han rasker med seg sin andre statuett for denne rollen.
LES OGSÅ: Vakkert brev fra Russland
Allikevel er det svenske Alicia Vikander som er best i «Den Danske Piken». Hun spiller nydelig som Gerda, og svinger elegant mellom de følelsesmessige opp- og nedturene.
Selv om filmen beskriver virkelige hendelser, har den noe teatralsk over seg. Man føler ikke at man kikker inn nøkkelhullet på virkelig mennesker i en virkelig setting. Følelsen er heller at det man nettopp har sett på lerretet, vel så gjerne kunne vært sett på en teaterscene. Det synes jeg er fint når det gjelder filmer som handler om virkelige hendelser. Det blir aldri helt likt virkeligheten, og da kan man heller underbygge det teatralske i gjenfortellingen.
"Leverer en spenstig og vakker barnefilm"
Rett fram
Fotomessig er filmen nydelig. Det samme er kostymene. Bildene ser ut som falmede gamle fotografier, og gir en følelse av den rette tiden. Når det er sagt er oppbyggingen av historien etter klassisk Hollywood-oppskrift. Man føler seg sjeldent overrasket over verken filmatiske grep eller grep i historiefortellingen. Filmen er veldig rett fram.
«Den Danske Piken» er allikevel meget severdig, og forteller nydelig og nært om en personlig frigjøringskamp.