Timingen for filmen «Eddie the Eagle» kunne nesten ikke vært bedre for en nyfrelst hoppby som Tromsø. Kvaløya-gutten Johann Forfang (20) er nemlig Tromsøs beste idrettsutøver gjennom tidene med innsatsen sin i verdenscupen. Veien dit har nok ikke vært enkel, og det er akkurat det denne filmen tar for seg, nemlig vesle Michael «Eddie» Edwards (Taron Egerton) sin store drøm om en gang å konkurrere i OL.
Bad guys fra Norge
«Eddie» er nemlig dømt nord og ned av absolutt alle, til og med av sin egen far som fnyser av hans store drøm. Staheten hans bringer ham derimot til den tyske byen Garmisch-Partenkirchen og dets store hoppanlegg, hvor han treffer den alkoholiserte Bronson Peary (Hugh Jackman), som litt motvillig vil hjelpe 22-åringen i å oppnå hans store drøm.
I tillegg kan vi nordmenn le godt av det norske laget, som blant annet består av skuespillerne Rune Temte og Mads Sjøgård Pettersen, som står for de store mobberne i filmen. Vi stifter også bekjentskap med den ordknappe og arrogante Matti Nykänen, som virket å være uslåelig mot slutten av 80-tallet.
Fra kjekkas til sjanseløs
Det er mye å si om denne følelsesladde filmen som virkelig gir oss et sug i magen hver gang kameraet flyr over kulen og ned i bakken. Det ene er at britene alltid leverer når det kommer til historiefortelling, kampen mot urettferdigheten og en skikkelig underdog-historie. Det andre er den fantastiske portretteringen som Taron Egerton gjør i rollen som Edwards. Vi kjenner ham best fra gjennombruddet sitt i filmen «Kingsman: The Secret Service», hvor han spiller en kvinnebedårende spion. I «Eddie the Eagle» går han rundt i stygge 80-tallsgensere med altfor store bestefarsbriller. Og som vi får se i rulleteksten – den virkelige «Eddie» var ingen kjekkas ...
Dårlige effekter
Filmen sliter derimot kraftig med effektene i enkelte sekvenser. Noen fall og hopp ser ut som dårlig arbeid i effektavdelingen. Det store folkehavet under OL ser tilgjort ut, og i 2016 forventer man rett og slett litt bedre arbeid.
Derimot tar enkelte hopp pusten fra oss, og spenningen er ganske intens idet vi vil at «Eddie» skal komme helskinnet gjennom sitt neste hopp.
Vi kjenner alle historien om Storbritannias eneste skihopper som kom på sisteplass i hvert eneste renn. Gjennom denne filmen forstår man hvorfor han har den stjernestatusen han har. Hans glede, ståpåvilje og uskyldige sjarm er mesterlig godt gjenfortalt og presentert på det store lerretet. Noen sier at det er hoppfeber i Tromsø gjennom Johann Forfangs prestasjoner. Jeg sier at feberen er like høy i kinosetet. Rett opp brillene, slipp bommen og nyt «Eddie» i luften på lerretet.
