Justine er en ung og nyfrelst aktivist som sammen med en gjeng likesinnede studenter i New York reiser til jungelen i Amazonas for å rette verdens oppmerksomhet mot ødeleggelsene av regnskogen og et urfolk truet av utryddelse. Da deres fly krasjlander på veien hjem ender de opp som fanger av den samme urbefolkningen de prøver å beskytte, som viser seg å være en gjeng voldelige og blodtørstige kannibaler.

Lang vei til kinoen

Regissør Eli Roth sjokkerte en hel filmverden med sin debut «Cabin Fever» i 2002 og etablerte seg som en moderne mester innen skrekksjangeren med «Hostel» noen år senere. Hans nye film lanseres i trailer og på plakaten som «his most terrifying film ever!», men sannheten er dessverre at det er hans svakeste så langt.

Hvis man lar debatten om å lage underholdning av vold, lemlestelse og kannibalisme ligge er de kalde fakta at «The Green Inferno» er en aldri så liten flopp. Hvor Roths forrige filmer tjente inn det tre,- fem- og tidobbelte av sine budsjetter har denne brukt flere år på å finne veien til europeiske kinoer (filmen hadde premiere på filmfestivalen i Toronto 2013!) og publikum har ikke flokket til blodbadet som ved tidligere anledninger.

Pinlig skuespill

Det største problemet med «The Green Inferno» er den overraskende mangelen på kløkt i utførelsen av både spenningsoppbygging, effekter og atmosfære. Roth har tidligere kunne gi deg frysninger kun ved hjelp av lydspor, et blikk eller en blodig rekvisitt, men her pøses alt på i et salig rør av skrekk, humor, action og splatter.

Den tidligere så velbalanserte horroren er erstattet med urytmiske klipp, et pregløst soundtrack og pinlig dårlig spill. Roth bruker som alltid primært ukjente skuespillere, og selv om man ikke skal forvente for mye av glade amatører som stort sett bare skal hyle og se skrekkslagne ut har han virkelig bommet med sitt ensemble her som leser replikker som om de er på audition for en knekkebrød-reklame.

Hastearbeid

Filmen er spilt inn i Chile og fotograf Antonio Querica fanger den mektige jungelen og dens drivende elver på vakkert vis, men dessverre er det ikke det som huskes fra denne filmen. Den sterke kombinasjonen av humor og horror som man assosierer med Roth er totalt fraværende og resultatet blir dermed en platt og tannløs skrekkfilm som bruker nesten en time på å komme i gang, for deretter å bære preg av hastverk og umotivert filmarbeid. Når rulleteksten kommer og skuespillerne listes opp med sine Twitter-brukernavn skjønner man at dette ikke er en film for far eller bestemor, men selv de mest svorne horrorfans vil måtte lete hardt for å finne nok å glede seg over her.

Fakta:

USA 2014

Regi: Eli Roth

Manus: Eli Roth & Guillermo Amoedo

Med: Lore Lorenza Izzo, Ariel Levy, Aaron Burns, Daryl Sabara, Kirby Bliss Blanton,

Spilletid: 1t 37m

Aldersgrense: 18 år

Norgespremiere: 6. mai 2016