– Det er ikke mye vi har fått høre om ditt seneste prosjekt, som jeg regner med begynner å bli ferdig. Hva heter filmen og hva handler den om?– Nei, men jeg er klar for å fortelle nå. Filmen heter «Fra balkongen», og den handler om at jeg bruker min egen balkong som utgangspunkt for betraktninger. På yttersiden kan jeg se nabolaget, byen, åsene som ligger lenger borte. På innsiden er det hverdagslivet og rutinene. Det handler om å se seg selv som menneske i ulike størrelser i tid og rom.

– Høres dypt ut. Litt lik dine andre filmen «Mot naturen» og «Fjellet». Hvor langt har du kommet?– Vi er omtrent ferdige med alle opptakene til filmen. Vi har faktisk filmet fra vårjevndøgn i fjor til vårjevndøgn i år. Så det har tatt ett år. Nå er vi godt i gang med å klippe gjennom hele filmen. I løpet av høsten skal alt etterarbeidet gjøres og vi sikter mot å være premièreklar over nyåret.

– Da rekker du jo TIFF! Det må er vel alltid et naturlig mål for deg?– Haha, ja. Det var alltid min barndomsdrøm å ha åpningsfilmen på TIFF, men den drømmen nådde jeg jo med «Fjellet». Jeg vil jo alltid komme tilbake til festivalen, men jeg vil også prøve noe nytt. Vi får se hvem som vil ha den.

– Sikkert alle! For du er jo så flink å utlevere deg selv på film. «Mot naturen» har jo rumpa di over hele filmplakaten. Hvorfor er du så utleverende i dine filmer?– Om du skal treffe publikum må du finne noe som oppleves sant i deg selv. Jeg tar for meg utfordringer i livet som jeg opplever selv, og som jeg satser på at andre syns er interessante. I «Mot naturen» spilte jeg meg selv og jeg tenkte å grave videre inn i hodet mitt for å se om det finnes noe mer å ta tak i. Det skal ikke direkte handle om meg, men publikum skal kunne kjenne seg igjen og leve seg inn i karakteren.

– Altså at du på lerretet blir et speil for publikum?– Ja. De skal kunne få sympati og engasjere seg i karakteren de kjenner seg igjen i.

– Det høres jo veldig kunstnerisk ut. Hva er målgruppa her, egentlig?– Målgruppa er oppegående folk mellom 20–60 år. Det var der vi følte at «Mot naturen» traff. Vi skal heller ikke tenke for snevert, men jeg tror det er en film som kan treffe bredt. Det er en god del humor i filmen og jeg prøver ikke å være så filosofisk, men stiller enkle spørsmål som tar publikum med på en reise hvor de kan se sitt eget liv.

– Du starta jo med humoristiske kortfilmer. Så dette kan jo bli bra. Men selv om du er tromsøværing, slipper du ikke unna vårt faste sistespørsmål her: Hvis du kunne gjenopplive en avdød skuespiller. Hvem skulle det vært, og på bekostning av hvem?– Oi! Jeg vil ha Aud Schønemann tilbake og sende Keira Knightley ned!

– Rask på labben der. Hvorfor?– Aud var en veldig begavet skuespiller som var helt spesiell for sin tid. Hun hadde sin egen stil som var forut for hennes tid. Hun spilte med hjertet og tok situasjoner inn over seg. Hun var alltid en helstøpt karakter.

– Hva med Keira?– Hun poserer for mye. Det ser alltid ut som om hun vet at hun er pen. Det hindrer henne nærværet og tilstedeværelsen hennes.