1. «Silent Hill» (2006, Christophe Gans)

Basert på det grusomt skumle spillet til Playstation i 1999. Ikke bare har filmen klart å holde den uhyggelige stemninga og spenningen i universet, men også det filmatiske er til tider genialt i det du blir dratt inn i helvete på Silent Hill. Lydbildet får det til å grøsse, og du vil sent glemme alt det grusomme som foregikk under timene da du så «Silent Hill».

2. «Clue» (1985, Jonathan Lynn)

Basert på brettspillet vi kjenner som «Cluedo», hvor man skal finne morderen. Er det butleren? Og hvilket våpen brukte han? Var det lysestaken? Kniven? Tim Curry gjør i alle fall sin livs rolle i filmatiseringen av «Cluedo» når han inviterer et knippe gjester til et stort hus midt under en hensynsløs storm. Her blir det naturligvis en del dødsfall, men det hele ender opp med å bli en av filmhistoriens største farser når Curry skal nøste opp alle trådene for å finne ut hvem som er skyldig. Forvent gapskratting og spenning om hverandre.

3. «Resident Evil» (2002, Paul W. S. Anderson)

I 1996 slapp det japanske selskapet Capcom det første spillet i det som skulle bli spillverdenens største og mest kritikerroste spillserie i zombie survival-sjangeren, «Resident Evil». Seks år senere kom den første spillefilmen. I motsetning til «Silent Hill», forsvinner litt av stemningen - det som gjorde at man kaldsvettet under dyna og tviholdt Playstation-stikka i skjelvende hender - i overføringen fra spill til spillefilm. Likevel er det noe som unektelig funker - i løpet av filmens første fem minutter får man servert katastrofale hendelser, mysterier, grufulle dødsscener og en naken Milla Jovovich. Anderson gir full gass. Det er en grunn til at filmen i dag har fire (snart fem) oppfølgere.

4. «Mortal Combat» (1995, Paul W. S. Anderson)

Langt fra den beste filmen fra 90-tallet, men helt klart en av de mest underholdene. Andersons «Mortal Combat» er basert på slåssespilelt med samme navn. Filmen er ei kruttønne av kjente og kjære kampsport-triks, fryktinngytende karakterer (Sub-Zero, I'm looking at you) og fantastiske spesialeffekter. Og la oss ikke glemme soundtracket! Flawless victory!

5. «Final Fantasy VII: Advent Children» (2005, Tetsuya Nomura&Takeshi Nozue)

For fans av Squaresofts (nå Square Enix) rollespillserie «Final Fantasy», og særlig for fans av det syvende spillet, var Nomuras og Nozues animasjonsfilm en nydelig avslutning på en allerede fantastisk historie. Dessverre fikk aldri filmen et bredere publikum, noe  den fortjener. Dette er en film som godt kan nytes uten noen kjennskap til spillet den bygger på (animasjonen og soundtracket alene er prisverdig).