Det har gått 20 år siden menneskeheten, med President Whitmore i spissen, beseiret romvesenene og hindret verdens undergang på selveste nasjonaldagen 4. juli. Nå er de grønne mennene tilbake, væpnet til tennene og mer teknologisk suverene enn noen gang. Kan jordens befolkning gå sammen og stå imot trusselen nok en gang?

Mangler wow-faktor

Hvis du er oppriktig spent på utfallet av dette spørsmålet foreslår jeg at du finner en annen film som kan utfordre de små grå cellene dine enda et hakk til. Hvis du derimot er ute etter hjernedød og to lett forglemmelige timer med spektakulær underholdning trenger du ikke lete lengre.

Til tross for flere storfilmer de siste tjue årene har regissør Emmerich aldri klart å gjenskape den gedigne suksessen «Independence Day» var. Derfor er det kanskje ikke så rart at han nå returnerer til historien som gikk rett hjem hos kinopublikummet i 1996, og som for alvor blåses liv igjen nå (en tredje film i serien er allerede annonsert). Hovedproblemet til denne utgaven av romeventyret er at den mangler både wow-faktoren og sjarmen som gjorde originalen til en så stor suksess. Siden den gang har publikum blitt vant til å se elleville spesialeffekter og storslåtte actionscener, ikke bare på kino, men også i budsjettunge TV-serier. Og selv om de visuelle effektene i denne filmen er imponerende, makter de aldri å gi deg hakeslepp på samme måte som da det hvite huset i Washington ble sprengt i filler på midten av 90-tallet på en måte vi aldri hadde sett før.

Smith er savnet

Det andre som mangler er sjarmen. Jeff Goldblum og Bill Pullman er tilbake - og ser jaggu ut til å storkose seg der de løper rundt på månen og flyr kampfly igjen – mens Will Smith takket høflig nei til å være med på å redde verden enda en gang. Og hvis man trenger et bevis på viktigheten av «star quality» bør dette være nok. Denne filmen skriker etter en gjenkjennelig dose sjarm og humor, selv om den prøver hardt, og nykommer Liam Hemsworth gjør sitt ytterste for å kopiere Smiths helamerikanske stjernepilot med autoritetsproblemer og bløte indre. Charlotte Gainsbourg er med for å heve nivået og gi de vitenskapelige forklaringene tyngde, men til syvende og sist spiller alle stjernene andrefiolin i denne gedigne gryta av effekter, eksplosjoner og kampscener.

Provoserende tynt

Man skal ikke ta filmer som «Independence Day: Resurgence» alvorlig, og det har ikke denne anmelder heller noe behov for å gjøre. Men det må være lov å forvente noe mer enn bare en ny stabel med klisjeer og idéløse utvekslinger mellom hver eneste actionscene. På en måte blir det nesten akseptabelt fordi det blir tidlig tydelig at denne filmen ikke engang har tenkt å prøve i det hele tatt. Hver eneste vri og vending er så forutsigbar at du trygt kan gå i kiosken for å fylle popcornbegeret ditt både en og to ganger uten å gå glipp av noe som helst. Det er irriterende og faktisk tidvis så ille at det blir på grensen til provoserende. Det jobbes ut ifra en blåkopi som er så utslitt at det fremstår som en grov undervurdering av publikum. Vi er faktisk i stand til å bli utfordret bitte litt – samtidig som vi tygger popcorn, tro det eller ei.

Fakta:

Independence Day: Resurgence

Regi: Roland Emmerich

Manus: Roland Emmerich, Dean Devlin og James Vanderbilt

Med: Jeff Goldblum, Bill Pullman, Liam Hemsworth, Charlotte Gainsbourg, Judd Hirsch

Nasjonalitet: USA, 2016

Spilletid: 1t 59m

Aldersgrense: 12 år

Premiere: Fredag 1. juli