Tarzan, gutten som ble født i jungelen og vokste opp blant apene, lever nå et stille liv som Lord John Clayton i London sammen med sin kone Jane. Da de blir invitert tilbake til Kongo på vegne av det britiske parlamentet takker de ja, i håp om å treffe på gamle kjente i deres forrige hjemland.

Men de er ikke klar over at turen bare er en del av en skummel politisk avtale, orkestrert av den nådeløse kapteinen Leon Rom, som gjør at det ikke tar lang tid før Tarzan må slå seg sammen med sine barndomsvenner i jungelen for å beskytte landet mot overtakelsen av grådige slavedrivere.

Harry Potter-regissør

Historien om Tarzan har alltid vist seg vanskelig å filmatisere med suksess, fra Johnny Weissmullers karikerte jungelrop på 30-tallet til Disneys animerte familievennlige versjon på slutten av 90-tallet. Filmer som klarte seg ok, men som langt fra maktet å etablere seg som klassikere.

Utgaven som kommer nå fokuserer mer på eventyret i historien, innbakt i det politiske spillet som foregikk for å sikre seg kolonier i Afrika på slutten av 1800-tallet.

Ansvaret er gitt til regissør David Yates, som sto bak de siste tre filmene i Harry Potter-serien. Selv om filmen nok ikke fremstår som en umiddelbar feilfri klassiker, bør det likevel være nok å glede seg over her til å sikre at den blir stående som en av årets friskeste actioneventyr.

Flyr av sted

I en blockbuster-sesong hvor storfilmer som «X-Men: Apocalypse», «Warcraft» og senest «Independence Day: Resurgence» har vært skuffende er det gledelig å melde at «The Legend of Tarzan» har nok sjarm, spenning og engasjerende karakterer til å kalle seg sommerens mest underholdende storfilm.

Regissør Yates gjør flere kloke valg, først og fremst i å sørge for at historien drives effektivt fremover uten dødpunkter, samtidig som den klassiske fortellingen gjøres med moderne vri og stilsikre virkemidler.

Både scenografi og foto er lekkert utført (spesielt åpningssekvensen, som kan ta pusten fra de fleste), mens et pulserende soundtrack dundrer i vei gjennom nesten hele filmen. Med unntak av en håndfull svake visuelle effekter her og der er filmen teknisk solid, og der andre storfilmer ofte trekker ut og føles trege flyr de knappe to timene i Tarzans selskap av gårde før du vet ordet av det.

Usannsynlig morsom duo

Svenske Alexander Skarsgård har ikke all verdens av dramaturgiske utfordringer i tittelrollen, men med sin imponerende fysikk og lange lyse lokker er han en troverdig Tarzan som med overbevisning går til slåsskamper mot både væpnede soldater og enorme aper. Samuel L. Jackson ser ut til å storkose seg som Tarzans sidekick, og sammen utgjør de en usannsynlig duo som spiller hverandre gode. Margot Robbies Jane er ikke noe mindre tøff enn gutta og har ingen problemer med å sparre mot Christoph Waltz, Oscarvinneren som ser ut til å ha det mer gøy som skurk her enn han hadde i James Bond filmen «Spectre» i fjor.

I sum er «The Legend of Tarzan» storslått underholdning, som overrasker positivt på flere områder. Da er det lov å være litt snill med terningkastet.

DYNAMISK DUO: Samuel L. Jackson og Alexander Skarsgård utgjør en usannsynlig, men særdeles underholdende duo i filmen. Foto: SF Norge Foto: Jonathan Olley
IMPONERENDE: Alexander Skarsgård imponerer med sin enorme fysikk i filmens mange actionscener. Han sørger også for en seriøs knekk i mannlige publikummeres selvtillit midt i sommerens strandsesong. Foto: SF Norge Foto: Jonathan Olley