Anmeldelse:

«Eggende kinounderholdning»

Hvordan takle eggallergi og ei terroriserende tante for å vinne nabojentas gunst? Det er de store utfordringene Gilbert (11) står overfor i spillefilmen «Gilberts grusomme hevn».
HEMMELIG: Hovedpersonen Gilbert skjuler allergien for de nye vennene, noe som kompliserer forholdet til nabojenta og hockeyvenninna Line. Foto: Maipo / Nordisk Film Distribusjon AS
            (Foto: Maipo / Nordisk Film Distribusjon AS)

HEMMELIG: Hovedpersonen Gilbert skjuler allergien for de nye vennene, noe som kompliserer forholdet til nabojenta og hockeyvenninna Line. Foto: Maipo / Nordisk Film Distribusjon ASFoto: Maipo / Nordisk Film Distribusjon AS

Hanne Larsen fra Tromsø spillefilmdebuterer etter en lang og prisbelønt karriere som kort- og novellefilmskaper. Historien om Gilbert er basert på boka «Eggg» av Stein Erik Lunde. Filmatiseringen byr på en god dose slapstickhumor, med en sårhet og et alvor enhver god historie skal ha i bunnen.

Trøblete tante

Gilbert (Simon Hobbel Rosendahl) lider av eggallergi. Bare bitte litt egg skal til før han må løpe på do for å spy, hvis han rekker det, da. Under en bursdag går det skikkelig galt. Alle gjestene får bokstavelig talt merke på kroppen bivirkningene av Gilberts allergi.

Familien flytter, og i sitt nye vennemiljø tar han ikke sjansen på å avsløre sin eggallergi, av frykt for nok en gang å bli venneløs og mobbet.

Gilbert blir invitert i nabojenta Lines (Hannah Dybvand) bursdag, uten å fortelle om sykdommen sin. Det fører ham opp i mange vanskelige situasjoner, men skikkelig trøbbel blir det ikke før tante Doris (Gisken Armand) dukker opp. Hun skal være barnevakt, mens foreldrene hans er i Syden.

Les mer: Tromsø-regissør debuterer med spillefilm

Roald Dahl-inspirert

Doris viser seg å ha sitt å slite med, som ukontrollerte kroppslyder av ymse natur, og hun blir et lite helvete å hanskes med for Gilbert. Skikkelig krise blir det når han får «monstertryne» etter at Doris har tilgriset ansiktet hans med noe eggholdig.

Bevæpnet med tabasko er han klar til å ta sin hevn. – Vil tante ha krig, skal hun få det, som han sier.

«Gilberts grusomme hevn» er en underholdende film om unge mennesker før de tar skrittet over i puberteten, men også om byrden å bære på en tung og vanskelig hemmelighet.

Doris-figuren er filmens «femme fatale», i all sin burleske fremtoning, med en mimikk som er uhyre sjelden å se i norsk film. Det er litt Roald Dahlsk over frodigheten og fantasien i enkelte av scenene. Egil Hegerbergs komiske talenter i rollen som Gilberts far, tilfører også filmen det lille ekstra.

Les mer: – Tilbudene strømmer inn for Egil

Suksess i utlandet?

Hanne Larsen vet hvordan hun skal få det beste ut av sine unge amatørskuespillere, og erfaringene med barn fra sine tidligere kortfilmer høster hun nå fruktene av. Det er med andre ord en moden spillefilmdebutant som har regissert og delvis skrevet manus til denne fint fortalte filmen.

Boka filmen er basert på, er også utgitt i Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike. Sjansene for at filmen også kan gå hjem hos et internasjonalt publikum, er derfor til stede.

Nå kan det jo innvendes at filmens lanseringstidspunkt ikke helt klaffer, siden handlingen er lagt til uka før julaften. Det ødelegger likevel ikke inntrykket av dette er en film som bør appellere til både barn og voksne.


”Gilberts grusomme hevn”
Regi: Hanne Larsen
Skuespillere: Simon Hobbel Rosendahl, Gisken Armand, Hannah Dybvand, Frida Hallgren, Egil Hegerberg, Sindre - Bendict Hendrichs
Manus: Hanne Larsen og Kathrine Valen Zeiner
Lengde: 1 t. 30 min.
Aldersgrense: 6 år
Norge 2016
Norgespremiere: 16.09.2016


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.