«Fisk luker ikke møkk, det lukter penger» er en replikk fra en av filmens unge medvirkende. Melkeraaen mener det illustrerer at fisk er et unikt råstoff som det er veldig viktig å ta vare på.

– Hvordan føles det å ha fått æren av å åpne Tromsø Internasjonale filmfestival (TIFF)?

– Det føles godt helt inn til hjerterota fordi filmen betyr så mye for meg. Unger som skjærer tunger er utrolig viktig for rekrutteringen hvor de lærer seg å jobbe og tjene egne penger, sier hun.

– Hva ønsker du å fortelle med filmen «Tungeskjærerne»?

– Jeg ønsker å skildre et miljø som viser gleden av unger som mestrer ting og får tillit der de står med store, skarpe kniver. Det er en veldig viktig og kanskje den største innfallsporten til fiskeryrket. Jeg ønsker å formidle mestringsgleden ungene opplever.

– Har du selv skåret torsketunger?

– Jeg gjorde det allerede som seksåring. I filmen er det mitt tantebarn, som bor i Oslo, som reiser nordover etter å ha fått i oppgave å videreføre familietradisjonen med tungeskjæring, sier Melkeraaen.

– Du hadde både kritiker- og publikumssuksess med din forrige dokumentarfilm, «Flink pike», som handlet om din egen kamp mot depresjon. Har den suksessen hatt betydning for din nye film?

– Det er ingen automatikk. Etter å ha laget en film med for meg et tungt tema, ville jeg nå vende tilbake til det som har opptatt meg i tidligere filmer. Jeg ville skildre særegne miljøer med humor og varme, og stille politiske spørsmål.

– Filmen er en internasjonal co-produksjon, har fransk salgsagent og er solgt til TV-kanaler i Sverige og Danmark. Hvilke reaksjoner har du fått fra utlandet?

– Jeg viste klipp på dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam i fjor, og mange internasjonale TV-kanaler viste enorm interesse, og som var grunnen til at jeg fikk fransk agent. For utlendinger er det veldig eksotisk at barn skjærer torsketunger. Samtidig er det en varm og nær film om unger og mestring, som er universelt og alle kjenner seg igjen i.

– Hvilke forhåpninger har du til «Tungeskjærerne» som får ordinær kinopremière i slutten av februar?

– Kinoversjonen blir en lengre versjon enn den som skal vises på NRK og andre TV-kanaler. Jeg venter på svar fra filmfestivalen i Berlin, jeg blir sinnssykt glad dersom de vil vise den, men lista veldig høy.