Jeg vet ikke helt om jeg vil skrive under på beskrivelsen, men helt feil er det ikke.

Dette er en film som tilsynelatende mangler handling og retning, men som samtidig tar en rekke hverdagssituasjoner helt på kornet.

Og som twister dem til slik at du blir svært engasjert i skjebnen arbeidsledige Ana.

Jeg ble derfor veldig begeistret for denne vesle perlen.

Europeisk realisme

Det er europeisk realisme på sitt beste, svært gode skuespillere og en handling som snirkler seg rundt et bitte lite episentrum som befinner seg i sjette etasje i en drabantby-blokk i Strasbourg.

Der har Anas bestemor sin leilighet, og da bestemoren havner på sykehus med hjertetrøbbel så bestemmer seg Ana for å pusse opp hennes bad.

Får hjelp

Ettersom hun er så langt fra rørlegger man kan komme spør hun Gregoire om hjelp. Han er vikar på det lokale VVS-varehuset, men hans kompetanse er mikroskopisk større enn Anas.

Sammen tar de for seg oppgaven å forvandle et 60-talls badeværelse til et moderne – med dusj istedenfor badekar i støpejern.

Nok om det – selv om badoppussingen er rammen for hele handlingen, er alle sidehistoriene det som driver filmen fremover.

Innhentet av fortiden

Da Ana kommer tilbake til hjembyen Strasbourg prøver hun nemlig å plukke opp tråden med sine gamle venner, sin familie og – ikke minst – sin tidligere kjærest Boris.

Gjensynene er ikke alltid like vellykkede, selv om ingen av dem er skikkelige mageplask.

Lysende skuespiller

KJØLIG KJÆRLIGHET: Ana treffes sin gamle kjærest Boris når hun vender tilbake til Strasbourg.

Jeg skal ikke gå inn for mye på disse sidesporene – de er litt for sprikende for det. Isteden vil jeg komme med en liten oppfordring: Følg med!

Regissør Lang maler nemlig ikke med bred pensel, isteden stoler hun på hovedrolleinnehaver Salome Richards fantastiske evne til å drive handlingen fremover med ansiktsuttrykk, kroppsspråk, dialogfremføring og attityde.

Blir engasjert

Hennes prestasjon er fremragende og er ene og alene verdt billetten.

Hun tar sårbarheten, rotløsheten og usikkerheten til Ane på kornet samtidig som hun også viser hennes positivisme, pågangsmot og fandenivoldskhet svært troverdig.

Du har både lyst til å være hennes festkompis – og hennes verge ...

Filmen vises kun én gang til på HT, så mitt råd er at du sikrer deg billett med én gang.