«Ishavsblod» eller «Sealers». Ja, du har hørt om den.

Tromsøbosatte Gry Elisabeth Mortensen og Trude Berge Ottersen stakk av med publikumsprisen under årets filmfestival i Tromsø med sin dokumentarfilm «Ishavsblod» om Norges kanskje siste selfangstekspedisjon. Overrasket? Neppe.

Les anmeldelsen av «Ishavsblod» her

Det er rett og slett umulig å ikke ha lagt merke til de barske selfangerne i oljebukse, sydvest og strikkagenser som vanket rundt på visningsstedene under festivalen, hvor de tilbudte både tørket selkjøtt og en SELfie med den som ønsket det. Eksotisk, barskt, sexy og genialt.

Men la oss skru tiden litt tilbake før vi går nærmere inn på «sexy» og «genialt». For tre år siden satte Gry Elisabeth Mortensen og Trude Berge Ottersen i gang prosjektet som skulle vise seg å bli akkurat den publikumssuksessen vi har vært vitne til under TIFF. Ikke bare er «Ishavsblod» en god film, men den er først av alt solgt inn på riktig måte.

Alle filmskapere vet at jobben virkelig begynner når filmen er ferdig klippet.

Nå er det sikkert mange tenåringer med gopro der hjemme som rister på hodet og laster sin video opp på YouTube og lar det være med det, men å selge inn film er blitt viktigere de siste årene.

Se for eksempel på Tommy Wirkola som i 2009 møtte opp med nazizombier på den røde løperen i USA under Sundance-festivalen. Det hele toppet seg da politiet vurderte å anmelde en zombie for å promotere nazistiske symboler. Gull for en kampanje, og ikke minst et grep som sikret oppfølgeren plass på den samme anerkjente festivalen i 2014.

Nå sier jeg ikke at Bjørne og de andre selfangerne skal true noen på livet med en hakapik og bli anmeldt av politiet, men det handler om å stikke seg fram. Og akkurat det er ikke vanskelig under TIFF, hvor et fåtall griper muligheten til å stikke seg fram og bli sett.

Hver eneste uke er det minst tre premierer på Aurora kino fokus i Tromsø. På en god uke har de fem-seks nye filmer. Det er både norske, amerikanske, engelske og andre utenlandske filmer kinoledelsen i Tromsø tror kan fenge tromsøpublikummet. Normalt sett ville man nok hoppet glatt over en film som kalte seg for «Sealers» i kinoprogrammet blant blockbustere, som «La La Land», «Manchester by the Sea» og andre Oscar-kandidater man finner på programmet nå til dags.

Derfor er jobben Mortensen og Ottersen har gjort under TIFF uvurderlig for videresalget av filmen. Et synlig bevis på dette er publikumsprisen som de nesten ikke hadde noen forutsetninger for å vinne med bare to (!) visninger under festivalen.

Ta for eksempel «Tungeskjærerne», hvor to utrolig sjarmerende barn boltrer seg i et hardt fiskevær og snakker om foreldrenes skilsmisse. Det er utrolig fint, sterkt og sjarmerende. Men med ni visninger burde det vært en soleklar favoritt for denne prisen.

Samtidig som folk fordøyet inntrykkene av «Tungeskjærerne» var allerede Mortensen og Ottersen godt i gang med sin kampanje både på Facebook og på visningsstedene.

«Vinn en date med skipperen vår til premièren av filmen», etterfulgt av «Vinn en overnatting på selfangstskuta», samt rævkrokkonkurranse på Stortorget lørdag formiddag. Facebookpostene hamret inn i tide og utid – «less is more» gjelder ikke når du har vært med på å fange sel i Vestisen. De hamret også opp en selfie-vegg med ishavet som bakgrunn, hvor folk kunne stille seg opp med barske selfangere og poste bildet i sosiale medier. I tillegg til å dele ut vannbaserte tatoveringer med et spiddet hjerte og teksten «Ishavsblod», som kan minne om et mulig omslag til Kvelertaks neste album. Det er råtøft, og festivalpublikummet elsker det.

– Fest den bak øret sånn som jeg har gjort. Både menn og kvinner blir gal etter deg da, fortalte Gry Elisabeth Mortensen til meg da hun ga meg en av tatoveringene deres.

Jeg følte meg nesten like tøff da som når jeg var barn og fikk vannbasert tatovering i Donald.

Men det er ikke bare fuzzen rundt filmen som fenger. Ryktene om at vegetarianere i Green Peace-hovedstaden Amsterdam gråt av selfangernes siste ferd, har nådd norskekysten og står som enda et bevis på at regissørene har gjort noe riktig. Ikke bare at de motet seg opp til å vise filmen i heksegryta til selsympatisørene, men også at de møtte opp med hevet hode og sto for produktet sitt.

17. mars får filmen ordinær kinopremière over det ganske land. Vi får håpe Mortensen og Ottersen har skjønt tegningen og fortsetter det gode arbeidet sitt med promoteringen av filmen. Hvor eksotisk tror dere ikke det blir for Oslo-publikummet når et par selfangere klarte å sjarmere Tromsø i senk?

Tromsø-regissørene viser hvor langt man kan nå med å stikke hodet fram og rope stolt ut hva man har oppnådd. I Norge har vi derimot en tradisjon for å elske jordnære, forsiktige og lavmælte typer, men heldigvis har vi disse som skyter brystkassen fram og bæljer ut tittelen slik at du ikke glemmer den med det første.

Mortensen og Ottersen er et bevis på at det ikke holder å bare dukke opp til sin egen premiere og svare på noen spørsmål, eller hive seg rundt på det neste spennende prosjektet. Disse jentene har lagt penger og energi inn i promotering og har dermed vunnet TIFF med en film som i utgangspunktet ikke ville fått den store oppmerksomheten uten det harde arbeidet rundt.