«Popkorn-film» er et begrep man bruker om film hvor man bare skal kose seg på kino med masse digg og ikke trenge å tenke eller fokusere på dårlige ting ved en film. «Kong: Skull Island» er akkurat dette.
Les også: De verste monsterfilmene.
Vakre bilder, kule effekter, overflod av action, kule monstre og spenning. Hva mer trenger man for virkelig å kose seg i kinosetet?
Man kan selvfølgelig sette spørsmålstegn ved om man trenger en ny film om gigantapen som hersker på en uoppdaget øy. Etter å ha sett denne filmen er svaret et rungende «ja».
Handlingen er selvsagt enkel; forskeren og konspirasjonsteoretikeren Bill Randa (John Goodman) får et siste forsøk fra regjeringen til å utforske en hittil uoppdaget øy utenfor Vietnam. Vi befinner oss i 1975 og Vietnamkrigens aller siste dag. Dermed tillater myndighetene militæreskorte til Randas forskergruppe. Med seg får han sporfinneren James Conrad (Tom Hiddleston), obersten Preston Packard (Samuel L. Jackson) og krigsfotografen Mason Weaver (Brie Larson).
Umiddelbart etter ankomst bomber de øya med seismiske våpen for å sjekke grunnen på øya. Det går ikke ustraffet hen når Kong gjør sin entre og denger ned alle helikoptrene for å ha rasert øya.
Men gjengen oppdager raskt at det ikke er Kong de skal være mest bekymret for. På Skull Island er det nemlig ikke bare apen som er gigantisk.
Det hele kan minne om en ny utgave av «Jurassic Park 3», hvor følget må rømme fra større og større trusler som dukker opp fortløpende. Heldigvis er ikke denne filmen verken dårlig eller for mye av det gode, slik vi husker fra «Jurrasic Park».
De vakre bildene, fargene og filmens 70-tallsstil brukes helt riktig. Lyden og klippen er mesterlig sydd sammen slik at du skal kose deg mest mulig i kinosetet.
Filmens store minus er derimot karakterene som kan minne om oppmerksomhetskampen vi fikk se i «Suicide Squad», hvor man ikke rekker å bli godt nok kjent med alle de originale karakterene.
Eksempelvis er Samuel L. Jacksons militærkarakter så stereotypisk at man nesten vil filleriste litt moral i ham. Det samme gjelder Hiddleston og Larson, som står for det menneskelige i filmen. En av dem som virkelig skinner er John C. Riley, som gjør en utmerket tolkning av rollefiguren Hank Marlow. Etter å ha vært strandet på øyen siden andre verdenskrig, blir han filmens «comic relief» og åpenbare moralske ryggrad overfor vesenene.
Jeg kan skjønne hvorfor filmen ikke har blitt godt mottatt hos enkelte, men elsker du monsterfilmer og nonstop action er dette noe du bare må få med deg på kino. Kjempeunderholdning i to timer. Fyll opp popkornskåla!