26 år etter originalen forsøker Disney seg på en «live action»-versjon av klassiske «Beauty and the Beast».
Det er selvsagt med dyp skepsis at man setter seg ned for å se hva selskapet nå har kokt sammen. Man tukler nemlig ikke med skaperverket, selv om «Jungelboken» i fjor var en enestående produksjon.
2017-utgaven er langt ifra noe makkverk, men det ligger definitivt mer potensial i historien enn det Disney og regissør Bill Condon har utrettet.
Vi kjenner alle historien om den bortskjemte og overflatiske prinsen, som blir straffet med en ond forbannelse, som fanger ham i en udyr-kropp, og alle hans undersåtter blir til snakkende antikviteter. Forbannelsen kan bare brytes om noen faller for udyret og lar seg sjarmere av den han egentlig er under hans udyraktige ytre.
Dette er Belle (Emma Watson, kjent som Hermine i «Harry Potter»-universet). En litt annerledes jente i en liten bygd i Frankrike, som rett og slett ikke får respekt fordi hun bare bryr seg om bøker og ingenting annet enn å reise vekk.
Emma Watson gjør en temmelig svak og tannløs tolkning av Belle, men her er det heldigvis flere skuespillere i rekkene man kan kose seg med.
Luke Evans, som spiller den selvopptatte og kjekke Gaston, er som tatt ut av «Paradise Hotel» med sin innstilling om at ingen egentlig er verdig eller vakrere enn ham selv.
Ewan McGregor og Ian McKellen er en fryd å følge i eventyret som lysestaken Lumiere og klokken Cogsworth.
Likevel skulle jeg ønske filmen var kuttet ned litt. Flere musikalnumre sitter ikke skikkelig, og er preget av noe jeg mistenker er autotune fra Watson. Man rekker heller ikke å bli kjent med akilleshælen til Belle, nemlig hennes far, som viser seg å ha ofret mye for at Belle har det livet hun har i dag.
Det mangler ikke på magi og skikkelig Disney-følelse i filmen, men dessverre sitter verken klippen eller det enorme visuelle potensialet i en film som inneholder 90 prosent CGI-effekter.
Jeg er ikke i tvil om at denne blir en vinner hos de fleste barnefamilier og eldre jenter som har gode minner fra originalen, men den er ikke i nærheten av å nå opp mot resten av Disney-produksjonene som spys ut av selskapet for tiden.
«Beauty and the Beast» er nemlig ikke like original, nyskapende og interessant som for eksempel «Jungelboken» var. Her trengs det større skyts, mindre inn-med-teskje-moral og kanskje litt mer anstrengelse enn å bare introdusere en homofil karakter i Gastons assistent LeFou (Josh Gad), som for øvrig må være tvillingbroren til Jack Black.