Anna Wangensteen (15) vant iTromsøs anmelderkonkurranse i fjor høst med sin anmeldelse av «Arrival». Vi har latt henne forsøke seg på den nordnorske barnefilmen «Oskars Amerika».
Vi stifter bekjentskap med den unge gutten Oskar (Odin Eikre) og moren hans (Marie Blokhus), som plutselig forteller han at hun må reise til Amerika for å dra på et spennende jobbintervju. Det betyr at Oskar må bo hos den gretne bestefaren sin (Bjørn Sundquist) i et par uker i sommerferien. Under oppholdet blir Oskar kjent med den psykisk utviklingshemmede, men godhjertede mannen Levi (Jørgen Langhelle) og hans nærsynte hest.
Det viser seg at Oskar og Levi har mye til felles, og snart planlegger de et episk eventyr sammen: Å ro til Amerika for å finne Oskars mor og for å beskytte Levi mot de i bygda som vil tvangsinnlegge han. Før de kan sette kursen mot Amerika avdekker de flere vonde hemmeligheter og er nødt til å overkomme flere hinder.
«Oskars Amerika» byr på vakre bilder av det nordnorske landskapet, med sterke farger og flott natur, men vi vet alle at det ikke bare handler om utseende. Historien vi er vitne til fremstår som en ærlig fortelling, som ikke bare fokuserer på ett tema, men heller viser oss mye av kompleksiteten som ligger bak hvem vi er og våre relasjoner til andre.
Oskar og Levi er de karakterene vi blir best kjent med. Ingen av dem har rosenrøde følelsesliv. Fra deres perspektiv opplever vi gruppepress, vanskelige familierelasjoner, tap, savn, skuffelse og lengselen etter frihet fra det vonde.
«Oskars Amerika» gjør en god jobb med å beskrive balansen mellom realiteten i situasjoner man befinner seg i, og friheten man lengter etter i drømmene sine.
Til tross for at filmen utforsker flere vonde følelser, føles den ikke dyster på noen måte. Regissør Torfinn Iversen sørger for at filmens emosjonelle, litt triste undertone jevnes ut temmelig godt med innslag av fin og finurlig humor. Når det er sagt, savner jeg likevel et litt tydeligere skille mellom de glade scenene og de triste, spesielt i forbindelse med musikkbruken. Det ville ha gjort uttrykket i filmen litt mer variert, og enkelte scener mer engasjerende.
Skuespillerne kommuniserer generelt de komplekse følelsene til rollefigurene sine på en troverdig måte. Odin Eikre gjør med sine uttrykk og sin innlevelse en god figur som Oskar, men jeg vil spesielt trekke fram Jørgen Langhelle. Han treffer spikeren på hodet med sin overbevisende tolkning av den nervøse og sjarmerende Levi.
«Oskars Amerika» har nok et yngre publikum i sikte, men åpner opp for interessante samtaler om følelser og familie som folk av alle aldre kan lære noe av. Det er en reflektert og tankevekkende film med god underholdningsverdi, og toppen av kransekaka er at den leveres på klingende nordnorsk.