I dagens skrekkfilmbransje tyr veldig mange til raske klipp og høye lyder som kommer brått på, uten at den paranoide og usikre følelsen er til stedet via handlingen og persongalleriet, som man for eksempel opplever i filmene «It Follows» eller «Ondskapens Hotell».
Det er altså langt mellom de virkelig gode skrekkfilmer de siste årene, men «Get Out» tar ikke seg selv høytidelig, den leker med sjangrene. Noe som utelukkende er positivt for kinoopplevelsen, hvor man veksler mellom det parodiske og det skumle.
Chris Washington (Daniel Kaluuya) har vært sammen med Rose Armitage (Allison Williams) i fem måneder. Nå er det på tide å reise ut på bygda for å møte familien Armitage, som ikke har fått vite at hennes utkårede er svart.
Rose forteller at familien på ingen måte er rasistiske og at Chris overhodet ikke har noe å bekymre seg for, men med en gang de kommer fram til familiens storslåtte venn, begynner følelsen av rasisme å slå inn hos Chris. Både gartneren og hushjelpen til familien Armitage er mørkhudet og begge oppfører seg som om de er fanget i en transe. Moren til Rose (Catherine Keener) er attpåtil psykiater, som leker med hypnose, og Chris begynner å grave dypere i mysteriet til den ellers hyggelige familien. Noe han straks begynner å angre på.
«Get Out» er på ingen måte nyskapende innenfor historie, karakteroppbygging eller formatet den presenteres i. At man har valgt et skråblikk på USAs raseproblematikk fungerer som et parodisk og friskt pust i thrilleren, som oppleves som en krysning mellom psykologisk skrekk og thriller.
Her vil jeg spesielt trekke fram den utrolig skumle hushjelpa Georgina (Betty Gabriel), som er den eneste interessante rollefiguren som får boltre sitt følelsesspekter på lerretet. De andre karakterene i «Get Out» blir fort litt anonyme, og man skulle ønske man fikk mer ut av dem, for potensialet er definitivt der. Derimot er filmen ekkel og intens fra start til slutt, etter som nye avsløringer kommer fram.
Noen vil kanskje påstå at handlingen er en smule forutsigbar, men ved hjelp av gode effekter dykker man inn i hodet til hovedrolleinnehaver Daniel Kaluuya, som lar oss bli med på en paranoid berg-og-dalbane-tur man sent vil glemme.
Jeg er absolutt ingen skrekkfilmfan, og definitivt ikke på kino. Jeg tåler verken spøkelser eller den moderne måten å skremme folk under en film på.
«Get Out» er derimot ikke en skrekkfilm, men en god kinofilm hvor man har spart litt på kruttet i form av gore og ekle scener, som man gjerne finner i denne type thriller/skrekk-filmer. En perfekt balanse mellom skrekk, komedie og thriller.