– Gratulerer så mye med bursdagen til «Insomnia». Det var riktignok for noen uker siden, men du har vel ikke spist kake enda?– Nei. Det overrasker meg litt at det allerede har gått 20 år. Jeg har inntrykk av at filmen huskes veldig godt, og det er det aller beste man kan håpe på når man lager film. Det hjalp nok på at den fikk en amerikansk remake.

– Ja. Med blant andre Al Pacino i rollen og Christopher Nolan som regissør. Hva synes du egentlig om den? Den fikk vel en del lunkne kritikker.– Jeg var positivt overrasket da jeg fikk se den. Jeg husker Christopher Nolan mailet meg og var spent på reaksjonen min. Til å være en remake å være var den bra. Den er tett på originalen og filmatisk i samme univers, selv om den hadde mye større budsjett enn min film. Jeg har riktignok ikke sett den siden, men Al Pacino gjorde en imponerende rolletolkning, som var annerledes enn Stellan (Skarsgård journ.anm.) sin. Ikke bedre, men annerledes.

– Til at det var din første film fikk du med deg et tungt arsenal av skuespillere. Bjørn Floberg, Sverre Anker Ousdal og Stellan Skarsgård.– Det var ikke tenkt at det skulle være stjerner med iden. Opprinnelig skulle historien faktisk ikke utspilles i Nord-Norge, og tittelen var ikke «Insomnia» engang. Jeg måtte velge noen som var troverdig i rollen. Det var bare flaks at jeg fikk Stellan, men er det noe jeg har lært fra filmskolen er det at om du ikke gjør det rett i castingen, gjør du det veldig vanskelig for deg selv.

– Filmskapere i dag forteller at man endelig kan komme opp til nord for å lage film, takket været bedre filmmiljø og flinke folk. Hvordan var det å spille inn film i hjembyen på midten av 90-tallet?– Filmen ble etter hvert lagt til Nord-Norge, men filmselskapet diskuterte lenge om at vi skulle filme mesteparten i Oslo-området og få det til å se ut som Nord-Norge. De hadde ikke tillit til at vi fikk samlet et profesjonelt filmteam i Tromsø. Det endte med at nesten hele teamet kom opp sørfra, med enkelte unntak. Det er stort sett samme utfordring hver gang. Jeg har filmet i mange andre regioner siden den gang, og utfordringen med å finne lokale filmteam har vært den samme der. Jeg følger ikke så mye med i nord nå, men jeg har fått med meg at det stor kompetanse blant annet på Film Camp.

– Til slutt kan vi jo nevne at «Insomnia» er den eneste norske filmen som har fått innpass i filmklubben «Criterion Collection».– For meg er de et slags globalt bibliotek for film. De sender meg fortsatt alt mulig av bøker og DVD-er. Jeg ser på akkurat det som ekstremt verdifullt for filmen.