Anmeldelse:

Sjarmerende 8 bits-drama fra Sverige

En magisk og absurd tur i den svenske tidsklemma.
ABSURD KOMEDIE: Vesle Pottan møter både dukker og mennesker i hennes sommerferie, som ikke blir helt som planlagt. 

ABSURD KOMEDIE: Vesle Pottan møter både dukker og mennesker i hennes sommerferie, som ikke blir helt som planlagt. 

«Upp i det blå» er historien om vesle Pottan på åtte år som blir dumpet på ponnileir av sine foreldre. I en stressende foreldrehverdag merker dessverre ikke foreldrene at de har lempet Pottan på en søppelfylling, hvor hun litt motvillig blir akseptert av skapningene som bor der. De har i tillegg et mål om å reise ut i rommet, hvor de skal samle romsøppel og bli rik.

I et absurd filmunivers stifter vi bekjentskap med dukker og mennesker, som alle har sine laster, slik som Pottan har. Og etter hvert blir problemene og utfordringene større og større.

Man kommer ikke bort fra at «Upp i det blå» er en sjarmerende og hylende morsom film, som utfordrer både voksne og yngre.

Filmteknisk er kanskje ikke det svenske bidraget noen Oscar-kandidat, men med et soundtrack som hører hjemme sent på 80-tallet, matchende til 8 bits-spill-referanser, er dette et univers vi ønsker å tilbringe mer tid i. Her finner vi coverversjoner av blant andre Håkan Hellströms «Jag har varit i alle städer», som blir filmens gjennomgangstema.

Filmens store problem er derimot den «snille» skurken Dennis (Adam Lundgren) og dukken Rydberg (Petter Lennstrand, som også er filmens regissør), som tar altfor stor plass med sine sterke personligheter og gode dialoger.

Dette er et luksusproblem vi sist opplevde i for eksempel «The Dark Knight» hvor Heath Ledgers Joker spilte gørra ut av Christian Bales Batman.

Stakkars vesle Pottan (Mira Forsell) blir bare en skygge og drukner i den verbale Rydberg, som banner og brøler i hver eneste scene han opptrer i. Noe som er synd, for Mira Forsell er ingen dårlig barneskuespiller. I sine uttrykksfulle scener kommer vi godt under huden på unge Forsell, som åpenbart har en lysende karriere innenfor filmindustrien med sin naturlige sjarm og sympati.

Selv om filmen stiller krevende spørsmål om ansvarsfraskrivelse og foreldreansvar, føler jeg kanskje ikke at filmen «kommer seg unna» med absurde løsninger i svarene den gir. At barn kanskje ikke ser de enkle løsningene regissøren har valgt i form av seriøse nyhetssendinger blir litt for enkelt for det voksne publikummet.

«Upp i det blå» er likevel sjarmerende, og vil nok gå rett inn i hjertene hos den yngre garde, som den jo i hovedsak er ment for. En verdig åpningsfilm for barnefilmfestivalen Verdens beste.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.