Superheltene er på kino hver eneste sommer. De dukker opp på rekke og rad, år etter år. Supermann, Batman, Captain America, Iron Man og alle de andre. Det føles nesten som om de alle har en ny film hvert eneste år. Men glem alle disse, det er nemlig ingen som har det mer travelt enn Spider-Man.

Den første ordentlige spillefilmen om edderkoppen kom da Sam Raimi pustet liv i den i 2002, da med Tobey Maguire ikledd den røde og blå drakten. Fra da til nå har det kommet intet mindre enn seks filmer alene om Spider-Man, som samlet har spilt inn flere milliarder dollar.

Raimis trilogi løp fra 2002 – 2007, mens kritikeryndling Marc Webb (med et etternavn dømt til å bli Spider-Man regissør) «re-bootet» serien med Andrew Garfield som «The Amazing Spider-Man» i 2012. Nummer to i hans serie kom et par år etter, men en ørliten nedgang i billettinntektene gjorde at denne ble ansett som en flopp og siste del av Webbs trilogi ble skrinlagt.

I 2017 er det altså klart for superheltens andre «re-boot» på kun fem år, i hendene på en ny regissør og ny hovedrolleinnehaver. En flopp nå vil garantert begrave superhelten for en lengre periode, men det er ingen grunn til bekymring. «Spider-Man: Homecoming» er nemlig den beste utgaven så langt.

Mye er takket være Tom Holland, som gjorde en kort første opptreden som Spider-Man i fjorårets «Captain America: Civil War». Som Peter Parker er han herlig avvæpnende og elskverdig fra aller første scene og blir umiddelbart en helt verdt å heie på, noe verken Maguire eller Garfield helt lyktes med i sine roller.

Selv de obligatoriske kleine scenene med den pene jenta på skolen blir severdige når de utføres med Hollands kløkt og sjarm. Det har vært mye snakk om nevnte Captain America og Iron Mans (en Robert Downey Jr. fullstendig på autopilot) korte opptredener i denne filmen, men de er begge overflødige. For selv om Spider-Man sliter med å klare seg på egen hånd når det virkelig smeller, har Holland ingen problemer med å bære filmen på sine unge skuldre alene.

Denne gangen hopper vi rett inn i Peter Parkers liv etter nevnte opptreden sammen med Captain America og de andre Avengers-heltene. Vi slipper derfor heldigvis den tynnslitte oppskriften om hvordan superkreftene kom til han, den første flyturen i drakten og ulidelige visdomsord fra tante May (denne gang i form av en yngre, mer moderne utgave i Marisa Tomei). Peter vil gjerne være en fullverdig del av The Avengers, men må enn så lenge finne seg i å være en «friendly neighbourhood Spider-Man» i Queens, New York til tross for at han selv mener han er mer enn klar for større oppgaver.

Det skal dog bli mer enn nok å henge fingrene i da byggherren Toomes får nok av at rike og store Stark Industries driver han mot konkursens rand. Med hjelp av kraftig tjuvgods derfra skaper han sin egen superhelt Vulture, fast bestemt på å slå tilbake med samme mynt. Spider-Man filmene har i likhet med hovedrollen hatt svært varierende hell med sine skurker over årenes løp.

Med Vulture treffer de dog blink, en aktuell og troverdig karakter som i likhet med mange andre i landet har fått nok av etablissementets overkjøring av den vanlige arbeidsmannen. Michael Keaton, som etter Batman og Birdman fullfører sin egen trilogi av mørke fantasikarakterer iført vinger her, er strålende både med og uten masken sin, og står også for filmens beste overraskelse som du garantert ikke ser komme.

Regissør Jon Watts ble av mange sett på som et risikabelt valg til å overta Spider-Man serien, med kun to andre spillefilmer på samvittigheten («Clown» fra 2014 og kritikerfavoritten «Cop Car» fra 2015), begge med en promille av budsjettet Marvel nå har gitt han. Men Watts viser seg å passe perfekt. Han tilfører serien en mye tiltrengt innsprøytning av lek og uhøytidelighet, som trykker på alle de riktige knappene i popkornmaskineriet og får det beste ut av Holland og resten av gjengen foran kamera.

Hvis du i tillegg vet å utnytte de beste spesialeffektene bransjen har å by på, samt sørger for at alle potensielle dødpunkter blir liggende igjen på gulvet i klipperommet, da sørger du faktisk for en av de aller beste filmene Marvel Studios har kommet med så langt. Ja, når du til og med gjør den klassiske bonusscenen Marvel alltid har med etter rulleteksten til en herlig spøk, da har du virkelig funnet deg til rette.