Finlands dårligste heavymetallband skal til Nord-Norge for å holde konsert.

Historien høres ganske ordinær ut, men med bazookaer, bileksplosjoner og en norsk grensevakt, som skal briljere med sine finskkunnskaper, kan det rett og slett ikke gå bra.

I disse dager spilles nemlig filmen «Impaled Rektum» inn i Norge. Den finske produksjonen trengte dermed et par norske grensevakter. Da ringte de Torstein Bjørklund.

– De hadde på ett eller annet vis bitt seg merke i meg. Vanligvis må man gjennom flere auditioner, men disse gutta villa ha med meg, sier Bjørklund.

Absurd komedie

I en uke har han vært med på innspillingen, hvor han har opplevd action fra morgen til kveld.

– De gjør noe gøy i hver takning. I stedet for å gjøre et grensevaktmøte kjapt, pøser de på med bazooka og biler som sprenges. Det har ikke vært en dag uten at de har sprengt noe, sier skuespilleren, som skryter hemningsløst av regissørene Jukka Vidgren og Juuso Laatio.

– De jobber på en måte hvor de gjør mye ut av tingene de har. Det er veldig høy produksjonsverdi og de bruker ikke lang tid på ting, sier Bjørklund.

GRENSEVAKTDUO: Torstein Bjørklund og Helen Vikstvedt utgjør norske grensevakter i filmen "Impaled Rektum"

Må snakke finsk

Filmen skal etter planen være ferdig i februar 2018. Bjørklund håper likevel at produksjonen rekker Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar.

Tidligere i år dukket tromsøværingen opp i den amerikanske eventyrserien «Once Upon a Time» som rollefiguren Beowulf, men den finske produksjonen overgår alle actionscenene skuespilleren har vært med på i Hollywood.

Men det var ikke bare actionscener Bjørklund måtte spille inn. Hans rollefigur som grensevakt er en original karakter, som har øvd på finske setninger, om han skulle treffe noen som lager trøbbel på grensa.

– Jeg måtte øve mye på den setningen, og den kommer jeg til å huske resten av livet. Konfrontasjonen med det metallbandet holder på å utløse krig mellom Norge og Finland. Det ligner ikke noe jeg har sett tidligere.

Ikke stereotypisk finsk

Han forteller at filmen har et relativt lavt budsjett, sammenlignet med norske storfilmer, og at det er en nordfinsk produksjon, hvor man lett kan dra linjer til Norge.

– Det er litt som å lage film fra Tromsø. Den gjengen her er utenfor Helsinkis filmmiljø, og de styrer unna den stereotypyski finske filmen med ensomme voldelige menn som drikker sprit på kjøkkenet. De har fått vanvittig mye ut av det de har å rutte med, sier Bjørklund.