Om du ikke har et sterkt forhold til østeuropeisk film, har du nok ikke hørt om «Glory», eller «Slava», som den heter på originalspråket.
Derimot bør du herved ta deg en pause fra alt Hollywood-mas og ta turen til kinoen. «Glory» er nemlig en av de sterkeste kinoopplevelsene jeg har hatt på veldig lenge.
Tzanko Petrov (Stefan Denolyubov) er en fattig togbanearbeider, som kommer over en haug med penger langs togsporene. I stedet for å ta alt selv, melder han fra til politiet.
Dette utnytter transportministeren i Bulgaria til det fulle, etter å ha vært i vinden med manglende penger, svart arbeid blant de ansatte og togvogner som har blitt kjøpt under originalpris og solgt for det dobbelte. En heltehistorie om en redelig arbeider skal altså redde skinnet til departementet, men Petrov ønsker å fortelle den sanne historien om sine korrupte kolleger.
I tillegg klarer PR-avdelingen, ledet av Julia Staykova (Margita Gosheva), å rote bort klokken til Petrov, som han har arvet av sin far. Dermed bikker det over for Petrov, som tar kontakt med en journalist.
Det hele utspinner seg til et skittent politisk spill, hvor de med makten forsøker å utnytte fattige Petrov til det maksimale.
Kontrastene mellom fattig og rik står sterkt mellom de to hovedpersonene Petrov og Staykova, i tillegg til at Petrov blir regelrett overkjørt av retorikk, mens han selv lider av ekstrem stamming.
Urettferdighetene og tragedien får meg til å vri meg i setet av forbannelse. Måten departementet utnytter Petrov, og ikke bryr seg om enkeltliv, er hoderystende og flaut. Noe regissørene Kristina Grozeva og Petar Valchanov balanserer nydelig med hovedpersonenes forskjellige liv.
Selv om ikke Petrov får fram mye dialog, på grunn av sin stamming, uttrykker han seg lunefullt, samtidig som du kan se all håpløsheten og frustrasjonen i hans øyne. På den andre siden sitter PR-sjefen Staykova, som prøver å håndtere mediekrisen, samtidig som hun forsøker å få barn ved hjelp av eggdonasjon.
Det finnes ikke ett kjedelig øyeblikk i filmen, som sakte, men sikkert driver handlingen fram ved hjelp av en viktig scene etter den andre. Et velspilt og flott drama uten sidestykke. Virkelig en av Europas beste filmer hittil i år.
Filmen er blottet for humor, og drukner nærmest i bunnløs tragedie for alle de involverte, og portretterer på mange måter hvordan styresmakter kontrollerer mediebildet, og ikke minst kampen for å få sannheten ut. Et interessant og modig tema, som kan aktualiseres stort sett overalt i verden. Det eneste jeg har å utsette på filmen er til dels rotete filming, i et forsøk på å komme nærmere persongalleriet. Utenom det er det bare å anbefale «Glory» herfra til månen.