De britiske komikerne Rob Brydon og Steve Coogan drar på sin tredje tur for å nok en gang vitse over matbordet. Denne gang til det spanske matkjøkken, hvor fisk og chorizo står på menyen.
Har du allerede sett TV-serien «The Trip» og spillefilmen «The Trip to Italy», har du på mange måter også sett «The Trip to Spain», men som mange mat- og reiseprogrammer, er det oppriktig interessant om du liker det.
Vi lar oss sjarmere av duoen, som er kjent for morsomme radio- og TV-opptredener i England. Med Brydons spisskompetanse i å imitere kjendiser som Michael Caine, Anthony Hopkins, Roger Moore, Sean Connery og andre britiske kjendiser, er det lett å gapskratte i kinosalen. Men det er først og fremst kombinasjonen av kompisrivaleri, alvor i hverdagslivet og deres kappløp om å være morsomst, som gjør «The Trip to Spain» til en humørfylt ferieuke for publikum.
Rob Brydon nøler nemlig ikke med å være med Coogan på enda en kulinarisk ferieuke, hvor duoen skal skrive matanmeldelser fra Spanias beste restauranter. Muligheten for å slippe unna småbarnslivet og ansvarsfraskrivelse i hjemmet leder til en mer alvorspreget tur enn tidligere.
Denne gangen sliter Coogan med en skuespilleragent og en manager som ikke tar karrieren hans på alvor, mens han sønn og kjæreste formidler problemer, som også rammer Coogan, underveis på jobbreisen.
For å veie opp mot problemene sine prøver Coogan i kjent stil å overkjøre Brydons spesialfelt innenfor fakta om den spanske historien, og ikke minst hans imitasjoner.
Det blir en slags katt og mus-lek over matbordet, hvor de høylytt forsøker å imponere hverandre.
Filmen er innenfor faksjonssjangeren, hvor samtalene og humoren er funnet på underveis, samtidig som Coogan sniker inn manusbasert drama for å få jobbreisen til å drives fram i filmen.
«The Trip to Spain» er ingen kulinarisk syvretter på verdens beste restaurant, men er en forfriskende buffé med mye av det samme vi har sett tidligere. For oss som setter pris på god britisk alvorspreget humor fra to av Englands mest rutinerte komikere er dette en flott kinoopplevelse. Ikke bare tar jeg meg selv å gapskratte av tragedien, mindreverdighetskompleksene og spot-on-imitasjonene, men også av den gode kjemien til kompisene.
Filmen er nok et lite steg ned fra forløperen «The Trip to Italy», men karene viser også at livet går videre og de har blitt eldre. Utroskap og lette flørter med hotellresepsjonistene er luket vekk, og fokuset på at duoen er blitt eldre bærer tematikken i filmen. Anbefales om du enten interesserer deg for mat, britisk humor og reise.
