Det er laget utallige adapsjoner av skrekkforfatteren Stephen Kings romaner. På topplisten over de beste filmene finner man blant annet «Ondskapens hotell», «It», «Frihetens regn», «Misery», «Carrie», «Christine» og «Den grønne mil».
Når den danske regissøren Nikolaj Arcel («A Royal Affair» lager en film av den kritikerroste romanserien «The Dark Tower», er det med høye forventninger vi går inn i kinosalen.
Det er det derimot ingen grunn til. På tross av flinke skuespillere, blir «Dark Tower» et aller så lite gjesp i kirka.
Handlingen spinner rundt «det sorte tårn», som står i senter mellom mange verdener, blant annet jorda. Tårnet beskytter verdenene mot mørke krefter og monstre, som gjør sitt inntog så snart tårnet er ødelagt. De slemme, ledet av Walter (Matthew McConaughey), kidnapper barn som igjen blir ofret inne i et våpen som skal ødelegge tårnet.
Her kommer unge Jake Champers (Tom Taylor) inn. Han har hatt mange drømmer og syner om både Walter, tårnet og den gode revolvermannen Roland (Idris Elba). Synene skal vise seg å være avgjørende for kampen mot det onde, og dette merker også Walter.
Det er svært ambisiøst å pakke hele historien, bygge opp troverdige karakterer og god action inn på halvannen time. Ofte pleier man å reagere på at filmer er for lange, men her er et stjerneeksempel på at man rett og slett ikke har prioritert filmens viktige virkemidler.
Forholdene mellom karakterene og deres motivasjoner blir ikke tatt på alvor, og det skinner så til de grader gjennom når den rutinerte skuespilleren Idris Elba («Luther», «RocknRolla», «The Wire» og «Thor») skal bygge relasjoner med unge Tom Taylor.
Hollywood-kjekkasen Matthew McConaughey gjør heller ingen stor rolle som «Man in black», hvor hans «coolnes» blekner mer og mer for hver scene. Regissørens forsøk på å gjøre han grusom og uforutsigbar mislykkes totalt, og man sitter igjen og lurer på hvor alt gikk galt. Heldigvis er actionsekvensene kule og skaper den spenningen man forventer i denne pompøse utgaven av Stephen Kings bokserie, på hele ni bøker.
Jeg skal ikke røpe noe om filmens forløp, men det hintes kraftig mot at det kan bli flere filmer med Jake Chambers og Revolvermannen Roland.
«Dark Tower» er likevel en visuelt vakker film, hvor man veksler mellom verdener som har gått under, og vår egen oppegående verden. Kameraarbeidet er like gjennomført enten det er actionsekvenser, eller rolige presentasjoner av nytt landskap.
Derimot er dette for slapt og «Dark Tower» blir nok ikke å nærme seg topplisten over Stephen King-baserte filmer.