Denne lille komedien ble den store snakkisen på filmfestivalen Sundance i januar, og satte i gang en real budkrig blant de amerikanske distributørene

Den er sommerens store overraskelse på kino i USA og har allerede spilt inn ti ganger sitt eget budsjett bare der. Nå som den omsider har norsk premiere er det lett å forstå hypen, selv om den kun delvis lever opp til forventningene.

Kumail er født i Pakistan, men bor i Chicago. Han lever et grått liv som uoppdaget standup komiker, men får en sjelden opptur når han møter Emily.

En heftig forelskelse følger, men er ikke uten problemer ettersom Kumails foreldre forventer at han skal følge tradisjoner og gifte seg med en pakistansk jente. Når Emily plutselig blir alvorlig syk kompliseres ting ytterligere da han må bistå hennes foreldre gjennom denne medisinske krisen.

«The Big Sick» starter livlig og fremstår lenge som et friskt pust i den kjedsommelige sjangeren av romantiske komedier. Den er skarp, moderne og velskrevet. Det er hovedrolleinnehaver Kumail Nanjiani selv og hans kone Emily Gordon som står bak manuset til filmen, som er løselig basert på deres eget forhold. Det gjør filmen umiddelbart mer autentisk, og både latteren og tårene fremstår ektefølte hele veien.

STORSPILLER: Veteranene Holly Hunter og Ray Romano er begge strålende som foreldrene til Kumails kjæreste, og står for flere av filmens mest minneverdige øyeblikk.

Det er derfor enda mer ergerlig at historien gjør flere unødvendig stopp underveis, og ødelegger takten til en ellers varm og engasjerende fortelling. Regissør Michael Showalter har – med unntak av den skammelig oversette «Hello, My Name is Doris» fra 2015 – primært kun jobbet med TV før og det kan forklare hans utidige trang til å følge en formell struktur. Men regien her hadde definitivt nytt godt av en mer leken tilnærming, mer i tråd med historiens styrker.

Det er likevel mye å glede seg over her. Skuespillerne storkoser seg, og selv om Nanjiani i realiteten spiller seg selv er han boblende og elskverdig og har upåklagelig kjemi med sine motspillere. Spesielt Holly Hunter og Ray Romano som kjærestens foreldre er upåklagelige, begge i utypiske roller som virkelig lar dem slå seg løs i både dramaet og komikken.

«The Big Sick» er en fornøyelig og tidvis rørende komedie som med et litt mer helhetlig overblikk kunne vært enda bedre, men som likevel fortjener å finne et stort publikum på kino.