Filmen handler om norsk-pakistanske Nisha, ei tenåringsjente med et splittet liv mellom to kulturer. Foreldrene har streng kontroll over henne.

Skjebnesvangert

På fritiden og skolen prøver hun å gli inn i miljet sammen med venner og gutter, og hun er forelsket. Hjemme gjelder andre kodekser hvor hun fremstår som flink pike og lever opp til foreldrenes forventninger.

Det blir derfor skjebnesvangert den kvelden faren tar henne på fersken med en norsk kjæreste på rommet. Faren går fullstendig fra konseptene og går verbalt og fysisk til angrep på de unge. Han anklager henne for å ha vanæret familien.

Arrangert ekteskap

Faren tvinger henne til å reise til Pakistan, til tanten og onkelen, hvor hun får beskjed om at «alt er ordnet». Tross flere forsøk på å rømme og gjøre opprør, tilpasser hun seg tilsynelatende det nye livet.

Tilbake i Norge er det via Skype klart for arrangert ekteskap med en pakistaner i Canada.

SPLITTET: Nisha (Maria Mozhdah) lever et liv som norsk ungdom, i et pakistansk hjem. Det fører til alvorlig konflikt da faren fersker henne på rommet med en gutt. Foto Mer Filmdistribusjon

Velkjent tema

Regissør Iram Haq er en norsk skuespiller, manusforfatter, filmskaper og sanger. Da hun var 14 år gammel valgte hun å bryte med foreldrene, og først etter farens død fortalte hun offentlig hvorfor.

Hun har selv uttalt at det ikke er en selvbiografisk film, men hennes opplevelser er en del av fortellingen.

Det er dessverre lite nytt Iram Haq bringer til torgs om et tema som fra tid til annen har preget nyhetsbildet her hjemme. Det er likevel bra at hun forteller historien til Nisha og hvordan hun må kjempe mot kvinneundertrykkende og utdaterte holdninger i foreldrenes hjemland.

Filmen kan i det minste minne oss på at jenter og kvinner fortsatt har en kamp å kjempe for likestilling i store deler av verden.

Betrakter på utsiden

Det er en del scener som skurrer og virker lite motiverte. Barnevernsscenene i filmen funger dårlig og saksbehandlerne blir stive og floskelprega.

På slutten av filmen etterlater faren et inntrykk av å ha gjennomgått en endring, uten at det underbygges godt nok, og fremstår ikke veldig troverdig.

Som etnisk norsk blir man i for stor grad stående på utsiden og betrakte tragedien utspille seg.

På en måte angår temaet ikke meg, på den annen side lever det mennesker i Norge i dag med en fot i hver kultur, som opplever på kroppen hva familiens ære betyr. I det perspektivet har Iram Haq laget en viktig film.