Filmen har allerede rukket å bli en snakkis etter at filmkritikerne i landets største mediehus regelrett har slaktet den.

Forventningene var derfor ikke på topp, for å si det forsiktig, da undertegnede benket seg i sal tre på Aurora kino Fokus onsdag formiddag.

Filmslakten er med respekt å melde ikke ufortjent. For en sjelden gangs skyld gir det mening å hevde at en haug med filmkritikere «kan ikke ta feil».

Tross utgangspunktet har «Snømannen» blitt en blodfattig spenningsfilm hvor handlingen er lagt til et vintergrått Norge, skreddersydd for den forslitte «nordic noir»-sjangeren, som starter med å drepe kvinner på sin helt spesielle måte, og bruker snømenn som sin signatur.

Stjerneskuespilleren Michael Fassbender har den bærende rollen som den forfylla politietterforskeren Harry Hole. Vi kommer aldri under huden på Hole eller får noen forklaring på hvorfor han er den han er, og ikke jobber etter (politi-) boka.

Ei heller blir hans forhold til de andre rollefigurene i filmen, kjæresten Rakel (Charlotte Gainsbourg), «stesønnen» Oleg eller politikollegaen Katrine Bratt (Rebecca Ferguson), særlig troverdige.

Der er også veldig irriterende at handlingen nærmest må gis inn med teskje. Hvorfor ting skjer som de gjør, forklares i hjel. Det virker som om handlingen drøvtygges for at ingen i kinosalen skal være i tvil om hvem som til slutt er seriemorderen, og hvorfor.

Den som forventer en film tro mot Jo Nesbøs bok, vil bli skuffet. Matthew Michael Carnahan har skrevet filmens manus og tatt seg «kunstneriske» friheter. At «Snømannen» snubler, skyldes mye et svakt manus som ikke evner å skape den intensiteten en thriller krever.

Filmatiseringen av Jo Nesbøs suksessroman «Snømannen» er den første filmen som nyter godt av regjeringens incentivordning, som et ledd i å trekke internasjonale filmproduksjoner til Norge.

SERIEMORDER LØS: Harry Hole (Michael Fassbender) og Katrine Bratt (Rebecca Ferguson) samarbeider for å avsløre en seriemorder. Foto: UIP

Vel 40 millioner av potten på 45 millioner ble «Snømannen» til del. Pay backen er tydeligvis vinterkledde skulpturer i Vigelandsparken, Atlanterhavsveien, og vinterkledde fjell og vidder, uten at det gir filmen stor merverdi.

Men for Visit Norway vil det kanskje merkes på økt tilstrømming av turister, i det minste. Fra et filmfaglig ståsted er det synd at «Snømannen» tryner, tross de beste intensjoner.