Filmanmeldelse

«En famlende fabel»

«Skyggenes dal» har en interessant tilnærming til en fascinerende sjanger, men blir for utydelig i utførelsen.
STEMNINGSFULL: «Skyggenes dal» er vakkert fotografert og byr tidvis på en flott gotisk og fantasifull atmosfære. Foto: Another World Entertainment Norge

STEMNINGSFULL: «Skyggenes dal» er vakkert fotografert og byr tidvis på en flott gotisk og fantasifull atmosfære. Foto: Another World Entertainment Norge

Handlingen er lagt til en navnløs bygd på Vestlandet et sted, hvor flere sauer har blitt angrepet og maltraktert. Seks år gamle Aslak og kameraten Lasse er overbevist om at det går et monster løs i skogen, som jakter når det er fullmåne. Da Aslak og moren hans rammes av en tragedie i familien vender Aslak seg til skogen i søken etter svar. Men er det som skjer der inne en ung gutts fantasi eller virkelighet?

«Skyggenes dal» har i lansering blitt beskrevet som et friskt pust innen norsk film. Den gotiske og overnaturlige fabelen er ikke en sjanger som er overbefolket her til lands og filmen har derfor gitt seg selv et spennende utgangspunkt. Selv med et beskjedent budsjett og unge ukjente skuespillere foran kamera er den både ambisiøs og full av selvtillit. Derfor er det trasig at filmen til syvende og sist blir en skuffende opplevelse, som ikke makter å engasjere publikum nok.


Regissør Jonas Matzow Gulbrandsen er en av landets mest lovende filmskapere. Han har vunnet priser på Kortfilmfestivalen, vært nominert til Amanda og hatt filmer på flere anerkjente filmfestivaler de siste årene. «Skyggenes dal» er hans spillefilmdebut og regissøren sliter litt med å mestre sitt nye format. Filmen består av mange lange tagninger, med lite bevegelse foran kamera. Lydsporet med musikk fra komponist Zbigniew Preisner (som blant annet har Kieslowskis «Tre farger» trilogi på CV-en) bærer mange av scenene alene, da det knapt er dialog under store deler av filmen.

UNG DEBUTANT: Adam Ekeli spiller hovedrollen som seksåringen Aslak. En krevende rolle som legger litt for mye ansvar på hans unge skuldre. Foto: Another World Entertainment Norge.
            (Foto: Foto: Another World Entertainment Norge.)

UNG DEBUTANT: Adam Ekeli spiller hovedrollen som seksåringen Aslak. En krevende rolle som legger litt for mye ansvar på hans unge skuldre. Foto: Another World Entertainment Norge.Foto: Foto: Another World Entertainment Norge.

 

Selv om det tidvis er vakre bilder, gjør det likevel at filmen føles monoton og tam. Det er en stil som er krevende, spesielt når man kun har amatører foran kamera. Og selv om Adam Ekeli i rollen som Aslak gjør en heltemodig innsats til å være såpass ung krever Gulbrandsens saktegående dramaturgi en skuespiller med flere strenger å spille på.


Dette er likevel en film som ønsker å stille spørsmål, og ikke er redd for å la svarene henge i luften. Derfor kan man også velge å gå til filmen med en åpen tilnærming, da det er lett å la seg svøpe inn i dens atmosfæriske og diffuse stemning. Den har sine øyeblikk og mye av ens oppfatning vil også preges av hvordan man tolker et møte Aslak har i skogen, hvor motparten spilles av musiker John Olav Nilsen – som også debuterer som skuespiller her.


«Skyggenes dal» er en film som krever mye av sitt publikum, og derfor burde hatt en større belønning ved veiens ende.





iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.