Jula nærmer seg og det betyr ny sesong for julefilmer. Ikke alle er laget for å sette folk i den rette julestemningen, det finnes også dem som vil skremme livskiten av deg. Regissør Reinert Kiil er en av dem.
Dessverre står skrekklisjeene i kø i «Juleblod». Plutselig høy lyd og skikkelser som dukker opp for å få deg til å skvette i kinosetet, er det plenty av her. Forsøket på en original vri på skrekksjangeren, med en godslig nisse som seriemorder, ender bokstavelig talt i en blodpøl.
I «Juleblod» er en nisseutkledd seriemorder med øks løs. Han har rømt fra fengselet etter en rekke julaftenmord bak seg.
Nissen har laget seg en liste over lovbrytere han vil drepe, og farter land og strand rundt med øksa for å gjennomføre sin plan. Det hele topper seg bokstavelig talt (!) på julaften i Honningsvåg.
Hvorfor denne blodtørstige nissen farter land og strand rundt, beskrives inngående i filmens fortekster. Det blir lettvint nødløsning som forklaring på filmens plott.
Hammerfestingen Reinert Kiil har viet sin filmkarriere til flere skrekk- og bloddryppende filmer, og slår i år til med et nytt blodsprengt filmepos. Han har fått med seg et stjernelag av skuespillere på rollelisten, med en Stig Henrik Hoff i toppslag.
Han rollefigur, etterforsker Thomas Rasch, bringer i det minste litt humor inn i juleblodtåka. Truls Svendsens skrekkfilmdebut blir kortvarig ettersom han blir offer for nissens øks allerede før fortekstene.
Filmskaperne har blandet ingredienser fra skrekk- og slasher-sjangeren, med noen tilløp til humor (også av det ufrivillige slaget), og låner friskt fra andre skrekkfilmer. Kiil er sjangertro, det skal han ha.
B-filmpreget er til stede med karikerte rollefigurer, men når det for eksempel pøses på med kunstig røyk for at det skal se ut som snøføyken eller frostrøyken driver gjennom gatene i Honningsvåg, er c-stemplet farlig nær.