Navn: Geir Stokke (52 år)

Aktuell: Begynte i høst som ny prosjektleder på Filmverftet og klar for kick off for Filmklynge Nord

– Du jobbet som daglig leder på Polaria fra 2009 og har nå gått over til en helt annen bransje. Hva var motivasjonen for bytte av jobb?

– Jeg hadde jobbet med personalledelse i 15–20 år og det var ikke mye tid til å jobbe med faglige ting, som jeg hadde lyst til. Jeg har alltid vært kulturinteressert og jeg har bare gått og ventet på at det skulle dukke opp en interessant jobb hvor jeg kunne bidra. Jeg har erfaring fra næringsklyngen Arena Lønnsomme Vinteropplevelser, og det å jobbe sammen mot et felles mål er noe som alltid har gitt meg ny energi. Filmverftet ønsket å ta et nytt steg i den retningen, få til mer samarbeid i landsdelen og lære av hverandre for å høyne kvaliteten. Derfor søkte jeg jobben.

– Styreleder Ole Rasmus Øvretveit i Filmverftet uttalte til iTromsø da du fikk stillingen at du har god erfaring med kultur-, reiselivsopplevelses- og klyngenæring, har tidligere ledet store prosesser og kommer til å gi nytt giv for Filmverftet. Det er store forventninger til deg?

– Det skulle bare mangle. Dersom det ikke var forventninger ville jeg ikke ha noe å strekke meg etter. Samtidig gir store forventninger større fallhøyde. For øvrig har jeg fått en fantastisk mottakelse i den nordnorske filmbransjen. Jeg er blitt mottatt med åpne armer og jeg er virkelig positivt overrasket over hvordan jeg er blitt tatt i mot, uansett hvem jeg har snakket med. Folk er interessert og tror Filmklynge Nord kan bli neste steg i filmbransjen. Det virker som timingen er god, filmbransjen vil jobbe sammen. Det er mange og små bedrifter, dersom man står sammen er sjansen større for å overleve. Samarbeid er et nøkkelord i hele tankegangen bak etableringen.

– Hvordan skal du få det til?

– Med klyngen vil alle de små kunne lykkes med å bli større og dra veksler på de større og mer solide produksjonsselskapene. De store vil hjelpe fram de små. Når i tillegg de store lokomotivene engasjerer seg, som FilmCamp og TIFF, er sjansen for å lykkes enda større.

– Hva er ditt inntrykk av den nordnorske filmindustrien?

– Det er en positiv ånd, med mange nye folk som gir energi. Min jobb blir å være en katalysator for den gode energien, og som prosjektleder på Filmverftet er jeg godt i gang for å finne ut hvor skoen trykker med hensyn til kompetanse og hvor støtet skal settes inn. I tillegg har vi gode hjelpere i landsdelen som alle jobber mot samme mål, som Nordnorsk Filmsenter, Filmfond Nord, Innovasjon Norge Arktis, Troms fylkeskommune og Kulturnæringsstiftelsen, som alle har engasjert seg i oppstartinga av klyngen.

– Hva mener du om incentivordningen regjeringen har innført som førte til at blant annet «Snømannen» stakk av med 40 av 45 millioner kroner i fjor? Er det bra for norsk og nordnorsk filmbransje?

– For å lykkes må større filmproduksjoner lokkes til Norge og vår landsdel. Det må stilles krav til de utenlandske produsentene å bruke norske firma som co-produsenter og så videre. Det vil bidra til å heve kompetansen i landsdelen og gjøre oss bedre. Det håper jeg vi får til.

– Intervjuobjektene i denne spalten har det privilegium å kunne ønske seg avdøde skuespillere tilbake til kinolerretet eller TV-skjermen. Hvem ville du ønsket å se igjen?

– Michael Nyqvist som nylig døde av lungekreft, gikk bort altfor tidlig. Han hadde mye han kunne bidratt med, spesielt innenfor krim- og thrillersjangeren, som jeg liker godt.

– Samtidig må du bringe av skuespiller du er skikkelig lei til de evige jaktmarker. Hvem skulle det være?

– Nå liker jeg ikke at folk må dø, i stedet kan jo skuespillerne heller finne seg noe annet å gjøre. Det er et par norske som verken film-, teater- eller TV-bransjen vil lide noe stort av tap dersom de for eksempel begynte med origami; skuespillerne Nils Vogt og Øivind Blunck.