En jente blir funnet død, langt fra nærmeste bebyggelse i den iskalde ødemarken av Wyoming. Hun er blodig og barbeint og har løpt langt og lenge før hun døde. Hva fikk henne til å gjøre det?

De lokale myndighetene trenger hjelp og mottar den i form av Jane Banner (Elizabeth Olsen), en fersk FBI-agent som er ute av sitt element i den røffe naturen. Hun engasjerer den lokale jegeren Cory Lambert (Jeremy Renner), som kjenner ødemarken som baksiden av sin egen hånd, til å hjelpe henne. Hans fortid og bånd til lokalsamfunnet viser seg å gjøre etterforskningen av drapet høyst personlig.

USAs bakgård

«Wind River» snek seg under radaren til de fleste amerikanske kinogjengerne i høst, til tross for flere utmerkelser på filmfestivaler verden rundt, blant annet prisen for beste regissør ved filmfestivalen i Cannes.

Regissøren er Taylor Sheridan, som diskret har strøket slasherfilmen «Vile» fra 2011 av CV-en sin og anser dette som sin regidebut. Han er dog ingen nykommer og har skrevet manuset til to av de beste krimfilmene som har kommet de siste årene, «Sicario» (2015) og fjorårets «Hell or High Water» – som også ga han en velfortjent Oscar-nominasjon.

IMPONERER: Jeremy Renner leverer en strålende prestasjon i hovedrollen som jegeren med en tragisk fortid.

Han fortsetter i samme spor her, da hans nye film også er en spennende utforskning av et særegent samfunn i USAs bakgård, befolket av nådeløse forbrytere og plagede sjeler i lovens tjeneste.

Vakker brutalitet

Tematikken er mørk og historien er usminket fortalt. Sheridans stil er enkel, men forfriskende. Det er ingen romantikk eller patriotisme over de mektige bildene av den storslåtte naturen, men heller en brutal realisme.

De snødekte fjellene og frosne trærne er ikke vakre omgivelser, men dødelige elementer. Med den kalde naturen som scene er det menneskets utilgivelige natur som skal dømmes. Med noen få unntak holder filmen en flott takt hele veien igjennom, kledelig røft satt sammen og akkompagnert av Nick Cave og Warren Ellis sitt nydelige soundtrack gjør den en ubehagelig reise til noe høyst severdig.

Helstøpt portrett

I sentrum står en imponerende Jeremy Renner, som leverer den beste rollen så langt i sin karriere. Elizabeth Olsen er troverdig og god som uerfaren FBI-agent, men filmen tilhører Renner. Han er strålende nedstemt og beskjeden i sin adferd foran kamera, men leverer et helstøpt karakterportrett både emosjonelt og fysisk.

«I’d like to tell you it gets easier. It doesn’t. If there’s any comfort, it’s getting used to the pain», sier han til den avdøde jentas far i en av filmens nøkkelscener. Det er en bekjennelse av en brukket sjel, hos en mann som for egen del like gjerne kunne ligget seks fot under den samme bakken han daglig patruljerer.

Renner kan fort være en av outsiderne når de store nominasjonene for årets beste skuespiller tikker inn. Det er en maktprestasjon som alene er verdt kinobilletten. «Wind River» er et minneverdig krimdrama som er godt skrevet og solid utført. En film uten behov for det spektakulære, som likevel makter å være en av årets flotteste.