Wirkola fornekter seg ikke når han forlater drømmefabrikken Hollywood til fordel for lavbudsjett, ramsalt underbuksehumor, så politisk ukorrekt og så lavmål at du bare er nødt til å løsne på smilebåndene og flire med.
Samme konsept
Filmen med Kurt Josef Wagle (Stig Frode Henriksen) som manager for trubaduren Rock Fjellstad (Jørn Tore Nilsen) og en kameramann på slep, er hinsides det meste som vises på kino.
Som publikummer er det bare å gi si seg hen til de mest primitive urinstinkter med humoringredienser av bannskap, grovt snakk, sex, spy, bæsj og nekrofili, før det hele toppes med en djevelutdrivelse. Tommy Wirkola & co sparer med andre ord ikke på noe.
Det er syv år siden premièren på liksomdokumentaren «Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa». Konseptet gjentas i den nye filmen, «Kurt Josef Wagle og mordmysteriet på Hurtigruta». Wagle har skaffet Rock spillejobb på hurtigruteskipet «Dronning Senja» av Tromsø.
Gjenoppliving
Vel ombord oppdager de at også artisten Marion Ravn (spilt av seg selv) er innleid for å opptre. Da Ravn blir funnet drept på grusomste vis, med mikrofonen stappet ned i halsen, blir spørsmålet; hvem er morderen? Wagle sørger for et grundig gjenopplivningsforsøk, med grundig munn til munn-metode og puppe-beføling, uten annet resultat enn å gjenopplive eget lem.
Igjen spiller altså Stig Frode Henriksen rollefiguren Kurt Josef Wagle. Henriksen er nærmest blitt et varemerke og kultfigur for Tommy Wirkolas filmer. Han befinner seg også på rollelista til Hollywood-filmene «Hansel & Gretel: Witch Hunters» og «Seven Sisters». Denne gangen får Henriksen også prøve seg bak kamera, som bisitter til Tommy Wirkola i registolen.
Crazy humor
Flere av skuespillerne var også med Wirkola-produksjonene «Kill Buljo» og «Død snø», som ble Wirkolas internasjonale gjennombrudd som filmregissør.
Fansen som forventer seg mer crazy humor i samme tapning som nevnte filmer, vil nok ikke forlate kinomørket skuffet etter å ha sett «Kurt Josef Wagle og mordmysteriet på Hurtigruta». Dette er definitivt ikke en film for fintfølende kinogjengere, til dem er det bare å si: Styr unna!