Filmanmeldelse

«Et melodrama uten bremser»

Sterke karakterer, beksvart humor og glitrende skuespill gjør den britiske komedien «The Party» til en mørk, men svært underholdende fest.
SORT KOMEDIE: Festen starter i det minste rolig. Foto: AS Fidalgo
            (Foto: AS Fidalgo)

SORT KOMEDIE: Festen starter i det minste rolig. Foto: AS FidalgoFoto: AS Fidalgo

Den idealistiske politikeren Janet (Thomas) har akkurat blitt utnevnt som skyggeminister i helsedepartementet, og inviterer en håndfull venner til en liten feiring hjemme hos seg og ektemannen Bill (Spall), en materialistisk akademiker. Da gjestene ankommer sitter Bill taus i en stol med ei flaske vin og et tomt blikk. Det viser seg snart at Janet ikke er den eneste som har store nyheter. Blant annet avslører professoren i kvinnestudier, Martha (Jones), at hennes kjæreste Jinny (Mortimer) venter trillinger. Vendepunktet kommer derimot ikke for fullt før Bill, til både ektefellens og gjestenes store overraskelse, plutselig forteller at han er alvorlig syk og døden nær.

Herfra eskalerer det som var ment som en hyggelig og sivilisert sammenkomst sakte, men sikkert, til et melodrama uten bremser, der fasadene faller og konfliktene står nær sagt i kø for å komme fram i lyset.

Karakterene er det som driver historien fremover, og selskapets gjester består utelukkende av motstridende personligheter og ekstreme ytterpunkter. Som en motpol til Janet og Bills idealistiske verdier, kommer for eksempel gjesten Tom (Murphy), en finansakrobat (eller «banker wanker», som det så klingende erkebritisk kalles i filmen) med en god dose indre demoner, sammenflettet med en aldri så liten forkjærlighet for dyrt pulver i nesa og ladde pistoler.


 

Et annet minneverdig eksempel på dette er ekteparet bestående av April (Clarkson) og Gottfried (Ganz). Der hun fremstår som en kynisk og selvopptatt bølle, er ektemannen på sin side noe mer spirituell, og da snakker vi det «alternative» slaget, med kraftsteiner, fjernhealing og full pakke.

Etter en liten stund virker imidlertid April og Gottfrieds vanskelige ekteskap som det minst kompliserte.

VINYL: Karakteren «Bill» står for oppsiktsvekkende smakfulle låtvalg gjennom hele filmen. Foto: AS Fidalgo
            (Foto: AS Fidalgo)

VINYL: Karakteren «Bill» står for oppsiktsvekkende smakfulle låtvalg gjennom hele filmen. Foto: AS FidalgoFoto: AS Fidalgo

 

Med filmens begrensede handlingsrom, lineære fortellerstil og filming i sorthvitt, føles «The Party» tidvis som et lite nikk til klassikeren «Who’s Afraid of Virginia Woolf?». En annen film som også kan minne litt er den hysterisk morsomme, men mørke perlen «Welcome to the Men’s Group», hvor en støttegruppe for menn på lignende vis ender opp i komplett kaos.

«The Party» er kanskje ikke filmen som får deg i julestemning. Er du derimot lei av høytidens mange sukkersøte og romantiske filmer, fungerer den utmerket som en god humoristisk og dekadent kalddusj, dandert med en velplassert knyttneve for «good measure».



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.