Anmeldelse

«Lettbeint, men også litt stivbeint»

Det blir mye bukke, nikke og neie i Naoko Ogigamis gjennombruddsfilm «Kamome Diner».
KJØKKENTRIO: Masako (til venstre), Sachie og Midori lager risboller, signaturretten på det vesle spisestedet «Kamome Diner». 

KJØKKENTRIO: Masako (til venstre), Sachie og Midori lager risboller, signaturretten på det vesle spisestedet «Kamome Diner». 

Japanske Sachie har flyttet til Finland og driver det vesle spisestedet «Kamome Diner» – men kundegrunnlaget er meget tynt. Lenge er den japanfrelste finnen Tommi hennes eneste kunde.


«Kamome Diner»

TIFF 2018

  • REGI: Naoko Ogigami
  • LAND: Japan, 2006
  • VISES: Torsdag og søndag
 

Dog endrer ting seg når nok en japaner – Midori – kommer inn gjennom døren. Og blir værende som hjelper på restauranten. De to får ytterligere forsterking da japansk dame nummer tre – Masako – finner veien til dem.

De tre klarer å riste liv i det vesle spisestedet – og lokke inn flere og flere finlendere til å teste orientalsk mat med finsk touch.

«Kamome Diner» er en av fire filmer signert Ogigami på årets TIFF, men den er ikke like oppegående som «Briller» – som også ble vist i 2009.

I «Kamome ...» klarer du ikke helt å bli engasjert i verken japanere eller finner, skuespilleriet er litt for stivt og uinspirert, bildene er for enkle, og den dramaturgiske fremdriften er i overkant banal. Men søt og trivelig er det likevel, og du blir faktisk litt sulten.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.