«Tør å utfordre og konfrontere nynazistiske krefter»

Hellas regnes som demokratiets vugge i Europa. Det idealbildet får seg kraftige riper i lakken i filmen «Hatets vugge».
TETT PÅ: Regissøren av «Hatets vugge» lar ikke de kvinnelige partimedlemmene i Gyllent daggry slippe lett unna når de konfronteres med at partiet er nynazistisk. Foto: Faction Film 
        
            (Foto: Faction film)

TETT PÅ: Regissøren av «Hatets vugge» lar ikke de kvinnelige partimedlemmene i Gyllent daggry slippe lett unna når de konfronteres med at partiet er nynazistisk. Foto: Faction Film  Foto: Faction film

«HATETS VUGGE»

Regi: Håvard Bustnes

Norge 2017

Det greske høyreekstreme partiet Gyllent daggry ble etablert som politisk parti i 1993. I 2012 fikk de sine første plasser i parlamentet.

Partiet ble Hellas’ tredje største parti i valget i 2015, med hele 17 medlemmer i parlamentet. Det faktum og at Hellas har vært et land nordmenn har dratt til for å slikke sol og varme, pirret nysgjerrigheten til filmskaper Håvard Bustnes så mye at han ville finne ut mer om partiet.

LES ALT OM TIFF HER!

I perioden har fulgte partiet satt partiledelsen og flere medlemmer i fengsel, anklaget for å lede en kriminell organisasjon. Kvinnene og døtrene til de fengslede talte partiets sak i mennenes fravær, og det er dem vi møter i filmen. På grunn av sine fremmedfiendtlige holdninger og praksis har partiet både blitt omtalt som rasistisk, fascistisk og nynazistisk.

Regissør og manusforfatter Bustnes har laget en konfronterende og pågående dokumentarfilm om det nynazistiske partiet, dets medlemmer og ideologi.

De velutdannede kvinnelige hovedpersonene må forklare og forsvare seg så best de kan om det partiet står for. Bustnes kjører dem for eksempel hardt i spørsmålet om forskjellen på nynazisme og nasjonalisme.

Filmteamet følger i hælene på kvinnene når de oppsøker partikontoret og møter i regi av partiet. Noen ganger får filmskaperne beskjed om at de ikke får filme mer, og de må trekke seg tilbake.

Filmen kan noen ganger bli litt vel akademisk i formen når begreper skal forklares og utdypes. Samtidig er det viktig å sette ord hva slags grumsete holdninger dette representerer.

«Hatets vugge» er en viktig og vesentlig film, laget av modige filmskapere som tør å utfordre og konfrontere nynazistiske krefter som vokser fram i Europa, i kjølvannet av flyktningkrisen i 2015. Filmen og filmskaperne fortjener honnør for innsatsen de har lagt ned og påkjenningene de har utsatt seg for.

Filmens sluttscene, hvor barn av Gyllent daggry-medlemmer døpes, gir dystre utsikter for demokratiet i Hellas og Europa for øvrig. «Hatets vugge» er en vekker for demokratiet, som ikke kan tas for gitt.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.