På plate går man glipp av bob hund-vokalist Thomas Öberg sine formidable evner som entertainer, som alene løfter svenskenes liveshow over det ordinære. Stemmen, og ikke minst tekstene hans, står seg heldigvis godt uten visuelle, fysiske sprell. På hyperaktivt skånsk blander Öberg satire, sinne og tullball på et finurlig og forbilledlig vis.
Musikken på «Dödliga Klassiker» vil ikke overraske kjennere av bandet. Komponentene er mange, men velkjente: Funk og punkrock som bærer en elsk til det bisarre og ukonvensjonelle. bob hund er et av mange eksempler på hovedårsaken til at svenskene alltid har hatt et musikalsk overtak på oss norrbaggar: Uansett sjanger, viser broderfolkets utøvere i snitt større «pop-forståelse». Å få ABBA inn med morsmelka har hatt sine positive sider.
Singelen «Brooklyn Salsa» er en frisk og fyrrig sak, som viser et band uten frykt for nyeksperimentering. «RockaBilligt» er platas storslåtte og teatralske høydepunkt. Her er det ingen ironisk distanse å spore i måten Öberg spytter ut ordene. Gitarspillet er også førsteklasses, der det mikser spillestilen til Slys bror Freddie Stone og Dead Kennedys’ East Bay Ray sjeldent treffsikker.
De mange snurrige synth-innslagene fra Jonas Jonasson fungerer som en melodibærende luftrenser gjennom hele plata. Fyren har et enormt register, og er bandets star performer i skyggene bak Öberg. Hans lån fra Grandmaster Flash på «Hollywood Nästa» er pyntelig, og «Hjärtskärande Rätt» er dandert med nydelige melodilinjer fra tangentvirtuosens hender.
Jeg har levd med et inntrykk av at bob hund hadde sin storhetstid på 90-tallet, og var et band som kunne/burde ha gitt seg i løpet av det foregående tiåret. Hvem andre enn kjernefansen ville ha brydd seg? «Dödliga Klassiker» beviser at jeg tok skammelig feil; dette albumet står ikke tilbake for noen av høydepunktene i svenskenes diskografi. Et par hvileskjær i løpet av plata ødelegger ikke det positive helhetsinntrykket.
Bandets motto «Vi gir ikke folk det de vil ha, vi gir folk det de behøver» viser seg å være like korrekt som det er kaxig.
