– Du er aktuell med ”Grand Hotel” til helga – hvordan var det å spille inn den?

– Det var en herlig reise å spille den inn, en stor utfordring. Og det er alltid en fryd å jobbe med en dyktig og grundig fyr som regissør Arild Fröhlich som jeg har hatt mange prosjekter sammen med og som jeg stoler veldig på. Han er en fyr som får meg til å bli bedre. Og det å spille mot Håkon Gomez Bøhmer var også en strålende erfaring da han viste seg å være et skikkelig naturtalent som leverer på høyt nivå.

– Jeg får selv litt «Dag»-følelse av klippene vi ser i traileren. Hvor ulike er egentlig rollene?

– De har det til felles at de søker å være alene og kan ha et rimelig misantropisk syn på tilværelsen, samt at de begge sliter med sine demoner, men utover det er motivasjonen og personligheten deres ganske så forskjellig. Dag er en folkesky, men samvittighetsfull klippe med et stort og omsorgsfullt hjerte. Axel Farstad derimot er en suksessforfatter med narsissistiske trekk som er seg selv nok og ikke har plass til andre i sin selvforherligende tilværelse. Men han er også en mann som sliter med prestasjonsangst, skrivesperre, ensomhet og alkohol. Inntil han på Grand Hotel møter den unge tourettesdiagnostiserte gutten Noah og et snodig og keitete vennskap oppstår.

– Du har vært mye i Tromsø tidligere. Når skal du spille inn film her, og hvordan skal den være?

– Hehe. Med en gang sjansen byr seg så kommer jeg mer enn gjerne! Det MÅ jo bli en skikkelig «Northern»-film med westerntouch, en «Burning» i scootermiljø med et heidundrande krimplott i bunnen ... eller ikke ...

– Haha! Den skulle jeg likt å ha sett! Men når vi er inne på filmskaping. Hvis du fikk velge en favorittfilm og laget din egen remake av den. Hvilke skulle det vært?

– En «Gjest Baardsen» lagt til vår tid kunne det vært spennende å remake kanskje. En omreisende småkjeltring og taskenspiller som svindler og lurer godtroende folk opp i stry med sine påstått overnaturlige evner, som at han kan snakke med dyr eller heale andre med sine hete lanker. Burde fange tidsånden greit også det.

– Absolutt! Nå får du mange frie tøyler her, men vi må også forhandle med han «Gammel-Erik», som vi alltid gjør i denne spalta. Hvem ville du reist fra grava for å gi mer tid på lerretet, og hvem skal vi sende andre veien?

– Uten tvil min store favoritt Philip Seymour Hoffman som garantert hadde MANGE gode filmer igjen i seg. En fantastisk skuespiller med stor bredde.

– Helt enig! Han spilte stort i Anton Corbijns «A Most Wanted Man», som ble hans aller siste! Men hvem klarer vi oss fint uten?

– Det er mange som kan gå andre veien, men for meg er Colin Farrell en livløs huntonittplate av en skuespiller som jeg syns mangler noe som helst spennende ved det meste han gjør. Sist i «True Detective 2». Og satt opp mot at han samtidig får overraskende mange store og krevende arbeidsoppgaver og rollefigurer han ikke klarer å blåse liv i så må det bli han.