NAVN: Helle Larsen, 25 år
BAND: Vokalist i Jadudah, eksistert siden 2012
– Kan du beskrive hvilken musikk bandet spiller?
– Musikk som Dyrnes kaller pop, men likevel booker til rockefestivalen sin.
– Hvem har inspirert deg mest musikalsk og hvorfor?
– Oi, jeg tror faktisk det må bli tubaisten i mammas gamle brass-band. Husker ikke hva han het, men han var så kul og lagde masse lyd. Jeg overtalte mor til å få spille tuba jeg også. Mistet for så vidt litt av kulheten når jeg sluttet å spille tuba, men lyd lager jeg enda. Han skal jeg finne og invitere på en øl! Det burde jeg.
– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?
– Jeg pleier å si at jeg har kronisk uflaks, men det er nok bare en unnskyldning for at jeg ikke alltid tenker igjennom ting. Så med min uflaks spiste jeg noen blåskjell som luktet ganske funky et par timer før en konsert i Trondheim…det skulle jeg aldri gjort. Det var også en konsert her i Tromsø der jeg ble så gira at jeg ikke merket at jeg dro ut kabelen fra mikrofonen. Tørr ikke tenke på hvor lenge det gikk før jeg skjønte det… Igjen, uflaks. Ingen av disse var så bad-ass som jeg skulle ønske.
– Hvis du fikk frie tøyler. Hvem ville du booket til Tromsø og hvor skulle konserten vært?
– Lett! Det skulle vært Tina Turner i kjelleren under Tromsøs kuleste neonskilt. Får ikke lov av sjefen min å spørre henne…
– Hva er det beste du har gjort musikalsk, eller mest fornøyd med?
– Debutalbumet vårt som kommer nå. Jeg er drit stolt
– Hvor lenge tror du dere overlever som band?
– Helt til «Feskekrok» slår igjennom. Eller hvis vi vinner en spellemann. Da gidder vi ikke mer.
– Når så du sist ditt eget blod?
– For ca. en time siden. Jeg har mensen.