Da Sandnes Kulturhus og deres fjonge kinosal Kinokino inviterte oss nedover i høst for å spille inn podkasten live, med publikum, var vi ikke vanskelige å be. Slikt er jo både gøy og ærefullt, ikke minst når det kommer fra helt andre kanten av landet.
Det eneste kriteriet for å komme, var at da måtte Dag Vagle være gjest, noe som selvsagt ble applaudert tilbake. For i sitt eget nærmiljø er han en godt kjent og høyt skattet musiker. Det burde han også vært i hele verden. I Tromsø er han dog et godt kjent fjes, etter utallige konserter på forskjellige scener i byen, under forskjellige navn.
Helldorado, The Brigade, Flying Shoes, Randi Tytingvåg Trio er alle band som har spilt en rekke godt besøkte konserter i byen de siste noen og tjue årene, for ikke snakke om de helt majestetiske solokonsertene han har levert her.
Har du sett Dag Vagle live, er det noe du aldri glemmer. Han legger igjen hele sjelen sin på scenegulvet hver eneste gang han entrer den. Som han sier i podkasten: «Hvis ingen gråter i løpet av konsert, har det kanskje ikke vært bra nok».
Når vi var så heldige å få ham som gjest i ei livesending med publikum, krevde vi derfor at det ikke bare skulle være snakk, men at han også måtte spille noen låter live; én før intervjuet og én etterpå, noe Dag var sjenerøs nok til å gjøre. Siden disse låtene er hans egne, og de foreløpig ikke er utgitte, har vi også fått lov å ha dem med i selve podkasten. Jippi!
Dag er en av de mest begavede og underkjente artistene vi har i dette landet. At han er en gudbenådet soloartist er noe alle som kjenner til ham vet, men han er også en svært ettertraktet studio- og session-musiker for en rekke andre. Et drypp av Dag Vagle vil jo heve ethvert musikalsk produkt, så det er ikke underlig i det hele tatt.
Bortsett å være den beste vokalisten her på berget – uansett kjønn og genre – har han en ubeskrivelig og paradoksal form for beskjeden autoritet i sin formidlingsevne, og der alt som kommer ut høres ut som røsket ut av en annen tid, samtidig som det glir sømløst inn i samtiden. Sa jeg at han er en helt enormt begavet gitarist også? Vel, selvsagt, er han dét også.
Det finnes knapt noe bedre her til lands. Ikke vet jeg hva det skulle være, men det er heller ikke nøye. Musikk er ikke konkurranse. Musikk er formidling av følelser, og der er Dag en sann mester av de helt sjeldne.
I podkasten snakker vi om barndom, der han vokste opp med to eldre og smaksorienterte søsken. Vi snakker om deler av karrieren hans (han har spilt på over 70 skiver, så her måtte det prioriteres hardt), om turneer, om da et av bandene hans – Helldorado – slo massivt gjennom og ble megapopulære i et av Europas største land, om turneer som gikk til helvete, om fulle trommiser og bassister, om hans egne referanser og foretrukne musikk når han skal lytte på andre osv.
Og vi får selvsagt høre hvilket album han ville tatt med seg på en øde øy, om det var den eneste skiva han fikk høre resten av sitt liv.
Dag leverte selvsagt varene. Et fantastisk lydhørt og responderende publikum i Sandnes var også med å løfte stemningen til noe mer enn om vi bare hadde vært der alene. Takk til dem også!
De to låtene Dag fremfører heter for øvrig «Lonesome Dark Stranger» (den første) og «Bitter Sweet Melody» (den siste). Hør på dem, og hør på hele podkasten med en av landets mest vidunderlige musikere!
Dag og Helldorado spiller på Blårock i Tromsø i morgen, lørdag 18. november.
Sjekk ut spillelista i Spotify her
Sjekk ut spillelista i Tidal her
Sjekk den fine bildeserien fra produsent og fotograf Svein Lian!
Drinking Song, video:
Den vanvittige historien om «A Drinking Song» i bilder og filmopptak: