ASLAG HAUGEN (55)MUSIKER – Frontfigur i plateaktuelle Hellbillies
- Du blir plassert på en øde øy og får anledning til å høre på kun én eneste plate, hvilket fonogram tar du med deg?- Siden samleskiver ikke er lov, må jeg anta at en trippel live-LP er innafor, så da går jeg for «Europe ’72» av Grateful Dead.
Les også vår anmeldelse av den nye Hellbillies-skiva: «Fortsatt suverent fra Hellbillies»
- Ah, du din lurendreier. Men greit nok, det er jo en vaskeekte klassiker! Dog tror jeg vi holder oss til den originale vinylutgaven, og ikke den komplette boksen med 73 CD-er.- Hahaha! Ja, det får jaggu holde med den. Men det var jo også litt av ideen min her, at jeg skulle sitte alene på den derre øya, med bare ei skive, og da gidder jeg ikke ta en som bare varer i førti minutter, så da tar jeg heller denne, som vel varer rundt 140 minutter.
- Ser den! Dead har jo en heidundrende katalog, Hvorfor akkurat denne?- Jo, nei, bortsett fra den nevnte lengden, var det jo også den første jeg hørte av dem. Jeg hadde en eldre bror som gikk på collage i 73, som året etter kom tilbake med masse plater. Det var jo litt begrensa med tilgang på musikk på Ål på den tida. - Da gikk det mye i engelsk musikk, med Uriah Heep, Deep Purple, Status Quo. Ja, og selvsagt Stones og Beatles. Men så kom han med all denne nye musikken; The Band, Allman Brothers, CSN&Y, Jackson Browne osv.
- Og Grateful Dead!- Ja, og de var litt merkelige og annerledes, og tok ting fra alle stilarter, fra blues og country, og den mer sprø psychedelian fra San Francisco. Ja, altså i starten skjønte jeg jo ikke bæret. Haha!
- Klart du ikke gjorde! Hvor gammel var du?- Jeg var jo bare fjorten år, men det ble ei uhyre viktig plate, jeg var jo ung, åpen og klar for alt, og denne åpna opp mange dører inn i diverse rom. Det var en skikkelig trøkk i trynet, altså.
- Det er helt nydelig, er det. Akkurat sånn det skal være. Fikk du anledning til å være en såkalt deadhead mens Jerry Garcia levde?- Nei, jeg fikk aldri se dem live, sånn ble det bare. Ei heller de avskjedskonsertene i USA tidligere i år, med diverse gjesteartister. Dessverre.
- Man kan ikke få med seg alt. Du må jo være glad i liveskiver, siden Hellbillies har gitt ut tre av dem selv?- Ja, jeg satt faktisk og tok meg selv i det, da jeg skulle plukke den øde øy-plata, for da dukka det automatisk opp «At Fillmore East» med Allman Brothers, Dylan & The Band med «Before the Flood» osv. Så, ja, har vel alltid hatt sans for det formatet, for det er det som nådeløst viser om man virkelig kan spille.
Amen! Og apropos: Hva var den siste konserten du dro frivillig på og betalte deg inn for å se?- Ja, det var ikke akkurat helt i det siste, har jo vært litt opptatt, men kona og jeg dro nå ned på Spektrum og så Crosby, Stills & Nash, som var en sånn både og-opplevelse. Men man måtte jo se dem før det blei for seint!
- For dere alle sammen!- Hehe. Ja, ikke sant! Men Crosby og Nash sang jo kjempebra. Stills sleit litt meir, som egentlig ikke er så rart, de derre kliss tighte harmoniene fra platene er ikke akkurat enkle å gjenskape, men det var kult, for all del.
- Selvsagt var det kult! Enn hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet en låt, hvilken hadde du satt Aslag Haugen under?- Hmmm, jeg hadde nok landet på «Hotel California» med The Eagles (1977).
- Er det låtens udiskutable tidløshet eller sulten etter helt ville royalties du har i bakhodet her?- Haha! Ehh... Hahaha! Men du, det er jo en låt som nesten er litt ødelagt for at den er noe så forjævlig ihjelspilt, men hvis du klarer å høre forbi dét, er det en helt fantastisk låt med ei helt suveren oppbygging. - Det solopartiet er faen meg så inni helvete perfekt, at hvis en eller annen tulling skulle gjøre den, og vise hvor flink han var, hadde vedkommende ødelagt den helt.
- Noen soloer er jo slik, at de har ei melodilinje i seg selv, at det nesten er som et vers eller ei bru?- Ja, nettopp! Du kunne nesten satt tekst til den og sunget soloen, så perfekt er den. Og, klart, hvis jeg en gang blir redda fra den øya, ville det vært fint å vite at man hadde litt penger på kontoen når man kom hjem. Haha!
- Du hadde vært styrtrik. Du får med deg én ting til på øya.- Jeg tar jo for gitt at jeg finner mat og drikke og sånn, så jeg kan kose meg der. Og siden det ikke er strøm der, tar jeg med en akk-gitar, for jeg må jo ha gitaren med. Og den kan jo også bli fin å bruke som padleåre, om jeg skulle klare å snekre ei flåte.
- Du har tenkt på alt, du!
