BAT er kroneksempelet på hvordan karakteristikker som ansees som negative beskrivelser innen andre sjangre, blir positive når det kommer til metal. Plateomslaget er en god pekepinn på det musikalske innholdet, som er infantilt og plumpt – på rett måte, dog.
Debutalbum til tross, er denne brokete gjengen på ingen måte grønnskollinger. Bandet består av folk med lang fartstid fra blant annet Municipal Waste, D.R.I. og Volture. Thrash metal-faktoren er litt lavere hos BAT enn i nevnte orkestre, og trioen heller mer mot punk-sida av metal-spekteret.
Denne skiva er allikevel ikke påtatt rufsete eller retro. Riffinga til gitarist Nick Poulos er millimeterpresis, og trommis Felix Griffin lurer inn enkelte fiffige detaljer, selv om fokuset ligger på det turboladede dampveivals-drivet. Ryan Waste spyr ut ordene med fokusert aggresjon og kledelig bredbeint pondus.
Liker du Poison Idea, Motörhead og Venom, har du en snau halvtime med moro i vente. «Wings of Chains» er en utilslørt hyllest og feiring av de primale kreftene innen heavy metal. Det musikalske fettet og alle former for dilldall er trimmet bort, og man sitter igjen med metallisk indrefilet som ikke trenger hjelp fra produksjonsmessige e-stoffer for å smelte i øregangene.
Låter som «You Die» og «Ritual Fool» oser like mye av klassisk NWOBHM som tidlig speed metal, mens «Code Rude» og «Condemner» låner vel så mye fra den amerikanske østkystens hardcorescene på 80-tallet.
Hvis du er hypp på litt meditativ sjelebalsam med stimulerende og positive tekster, kan du la BAT forbli inni sin undergrunnshule. Hvis du derimot er lysten på upretensiøs fart og moro, utført av folk som har sine vekttall i rock og rølp, kan du trygt la deg svøpe inn i trioens kjettingpålagte vinger.
BAT lager ikke lydspor til rollespill eller sjelevandring, men kvelder man ikke husker noe fra - etter å ha våknet i grøfta, med et patronbelte rundt hodet og kebabrester i lommene. Skru volumknappen opp til elleve, og fest uten måte!
