Du blir plassert på en øde øy og får anledning til å høre på kun én eneste plate i et helt år. Hva?– Du, dette er rett og slett det vanskeligste spørsmålet jeg har fått i mitt liv. Det er jo verre enn «Tror du på Gud» og slike spørsmål. Hjelp! Hvordan velge ett album? Men da tenker jeg at det kan aldri bli feil med The Beatles, så da velger jeg «Rubber Soul».
Fantastisk! Det er faktisk min personlige favoritt med The Fab Four, og dermed ei av mine favoritter gjennom alle tider, så her vurderer jeg å bli med på båten. The Beatles ga jo ut en helt sykt stor mengde musikk. 13 skiver på 8 år, samt en bråte med singler. Hvorfor akkurat denne?– Hjelp! Skulle ønske jeg hadde en skikkelig punchline nå, men det er jo selvsagt basert på at den har så mange bra låter, at den er så enormt slitesterk, som gjør at jeg fremdeles kan ta den frem uten å bli lei av den. Og dramaturgien. Altså, Drive My Car, Nowhere Man, Run For Your Life, Michelle…
Stopp en hal! Er nesten enig i nesten alt her, men «Michelle»?! Den har jeg sågar fjernet fra mitt iTunes-bibliotek? Liker du virkelig denne Macca-sviska?– Nei! Hahahaha! Ikke spesielt, faktisk. Her må jeg være ærlig. Det er alltid noe som har irritert med akkurat den. Ja du, den har noe helt sykt irriterende ved seg. Hahaha!
Haha! Nå snakker vi her! Skiva fyller jo 50 år i neste uke, nesten på samme dag som du selv fyller 59. Altså var du 9 år da den kom ut. Husker du «beatlemania»?– Nei, ikke som noe som angikk mitt liv og mine siste år på barneskolen/første på ungdomsskolen. Det kicket inn litt senere for meg, på gymnaset i Svolvær. Ola hadde en i klassen som het Lasse, og Lasse drev og importerte album fra utlandet. Ola skjærte tunger, og for pengene kjøpte han en Tandberg-spiller, som han tok opp plater av Beatles, Frank Zappa, Cohen etc. Og da var det gjort.
Åh! Dette er jo helt aldeles nydelig! Rock mot torsketunger. Gamle dager, altså! Elsker det! Jeg har selv ofte lagt skylden på denne skiva for at jeg begynte å røyke, fordi jeg syntes Paul McCartney så så forbanna tøff ut på bakcoveret, med siggen i kjeften. Følte du deg fristet til å røyke selv?– Haha! Ja, det så veldig, veldig tøft ut, enig der. Og jeg må jo innrømme at jeg vurderte det frem og tilbake, og landet på litt forskjellige beslutninger, fra diverse ulike vinkler.
Hoho! Harrison var forresten bare 22 år da «Rubber Soul», som var bandets sjette studioalbum, kom ut. Er ikke det en litt deprimerende tanke som musiker, at noen har vært så forbanna flink?– Jo, det der er helt vanvittig, og noe vi har snakket om flere ganger i bandbilen. Og tenk på det, altså hvor mange parametere som skal stemme og kicke inn for at de fire der skulle møte hverandre samtidig og lage musikk i lag. Og her er jo også Ringo viktig å huske på.
Vi må aldri glemme Ringo! Du er jo mer enn middels interessert i perkusjon og trommer. Forklar folk hvorfor Ringo var så himla viktig!– Ja, det er jo ikke bare Lennon/McCartney og George Harrison. Vi må virkelig ikke glemme Ringo. Hærregud, førr en trommis! Alt han tar i svinger det i. Man har masse klassiske trommiser som spiller og gjør alt rett, men det kan likevel høres ut som de har det kjedelig. Det gjelder virkelig ikke Ringo. Ringo har det gøy når han spiller. Det hører man.
Jeg er så enig at dette nesten blir kleint. Bare det anslaget han har i «Drive My Car» er jo verdt inngangsprisen til skiva alene.– Enig! Og i refrenget! Dum dum dum, tam tam! Ja, det blir fint å ha ham med på den øde øya, for da kan jeg danse til ham.
Sukk. Her dåner jeg fortløpende. Folk forbinder kanskje ikke Beatles med deg, sånn umiddelbart. Hører du på annet folk flest kanskje ikke assosierer til deg?– Du kan si at jeg var en mer fokusert musikklytter før, men i dag er det jo så mye musikk hele tiden, der jeg enten reiser og spiller eller sitter hjemme og lager ting. Og da blir jeg litt… ehh..
Distrahert?– Ja, på en måte. Men jeg liker å høre på musikk når jeg er alene. Og da kan det like godt være Foo Fighters og ehhh… greier! Hahaha!»
Haha! Hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet en låt, fritt valgt fra musikkhistoriens rikholdige arkiv, hvilken låt hadde du da landet på?– Hahaha! Enda et sånn vanskelig spørsmål! Hvis jeg tenker tekst og musikk, ville jeg nok landa på «A Case of You» av Joni Mitchell (nynner) «You're my holy wine/ You're so bitter, bitter and so sweet/ Oh, I could drink a case of you darling/Still I'd be on my feet». Men, klart, noe up-tempo hadde heller ikke vært å forakte, og da gjerne med Ringo på trommer.
Sukk. Dette intervjuet skulle vært utgitt på lydbok. Er så sjarmert her nå at jeg gir deg begge deler. «A Case of You», signert Kari. Alt av The Beatles, signert Kari. Du får lov å ta med deg én ekstra ting på øya. Hva smugler du med deg?– Åh! Hmmm… Det må jo bli papir og noe å skrive med. En tynn tusj! Og papir. Masse papir! Hahaha!
Klart du får! Nå er det bare å sette seg i båten!
