Tromsø/Skien: Midnight Choirs gjenforeningskonsert på Rockefeller forrige helg solgte ut på kun fire timer – et kraftig tegn på at det norske publikummet har savnet bandet som ga seg i 2003.

Les også: Ukas dypdykk - en gjennomgang av Midnight Choir-katalogen

En rekke konserter har kommet som en direkte konsekvens av reunion-suksessen. Feedback fikk bandets lyssky gullstrupe Paal Flaata i tale, og vokalisten slapp attpåtil en hemmelighet om sin kommende soloplate ut av sekken.

– Gratulerer med fullt hus og stormende jubel på Rockefeller i helga!– Takk, det var veldig moro! Det har vel ikke sunket helt inn enda. Vi ble forespeilet én gig, som en del av Rockefellers 30-årsjubileum, men nå har det ballet litt på seg.

– Betyr det at det finnes en mulighet for at Midnight Choir kommer nordover igjen?– Det håper jeg! Men for øyeblikket er det vel bare ni konserter det er snakk om. Alle sammen er vel på Østlandet, og så spiller vi et par festivaler – Øyafestivalen, i alle fall.

– Føltes det rart å spille sammen, tretten år etter at dere la inn årene?– Tja. Vi i bandet har ikke hatt noen kontakt, eller spilt sammen på en stund. Det føltes vel litt som å ligge med en eksdame, hehe.

– Hahaha! Skjønner. Var konserten booket i sammenheng med reutgivelsen av deres glimrende andrealbum «Olsen›s Lot»?– Nei, det tror jeg egentlig er helt tilfeldig.

- «Amsterdam Stranded» ble jo også reutgitt, med masse bonusmateriale, i 2008. Hva med de tre resterende platene?– Vi burde vel kanskje tatt for oss den første plata vår. Det ligger vel i kortene at det kan komme flere reutgivelser. Vi har jo ekstra uutgitt materiale liggende fra alle platene, så vidt jeg vet. Det er deilig med sånne vinylutgivelser i tjukk papp, synes jeg.

– Har dere planer om å spille inn et helt nytt album, da?– Akkurat nå tar vi det litt forsiktig, men ja, vi har mumlet litt om det.

– Godt å høre! Kan du forklare hvorfor bandet ble oppløst, i 2003?– Da hadde vi tre spilt sammen i 10 år, som er ganske lenge. Vi ville vel forskjellige steder, både musikalsk og mentalt. Musikken ga liksom ikke rette «susen i serken».– Ron (Olsen, bass) sluttet vel først. Jeg husker at vi spilte på det tyske TV-showet Rockpalast i Bonn, med en stand-in på bass. Da var det liksom over.

– Du har vært den mest aktive soloartisten av dere tre. Hvilke planer har du for solokarrieren?– Akkurat nå holder jeg på med siste del av låtskrivertrioligien, der Chip Taylor og Mickey Newbury utgjorde del en og to.

– Hvilken låtskriver tar du for deg denne gang?– Det er det litt tidlig å gå ut med.

– Nå ble jeg ekstra spent her. Kom igjen, da!– Ok. Det er Townes Van Zandt.

– Kødder du? Så utrolig kult! Townes er jo både lett og vanskelig å tolke, vil jeg tro.– Ja, det er utfordrende og vanskelig på mange måter, men jeg skal gjøre en del av gullet hans som ikke er så kjent.– Det er jo utrolig bra låtmateriale, som jeg har stor respekt for. Håpet er jo å gjøre versjoner som kan stå for seg selv.

– Når kommer denne herligheten?– Jeg håper å ha albumet ferdig innspilt i løpet av våren, og i hyllene rundt september. Utfordringen er å finne tid. Det skjer mye nå, med Midnight Choir, Elvis-showet og så videre.

– Du er en ivrig og særdeles god tolker av andres låter. Hvorfor gjør du dette så bra?– Vi som ikke skriver så mange låter selv, må bruke de gavene vi har fått – som i mitt tilfelle er stemmen. Hvis folk synes jeg gjør det godt, er det nok på grunn av min kjærlighet for sjangeren, og selve materialet jeg fremfører.

– Kondolerer så mye med tapet av datteren din, nå før jul. Hvordan har denne tragedien påvirket musikken din, og selve jobben som artist?– Det påvirker jo egentlig alt, uten at jeg kan sette fingeren på det. Det føles som om hun er med oss hele tida, som om hun er nær.

- Du sto jo på scenen ikke lenge etter begravelsen.– Vi måtte avlyse en del av julekonsertene, men vi valgte å spille de tre siste. Det var helt klart de mest spesielle konsertene jeg har gjort.– En av dem var attpåtil i Vålerenga kirke, og jeg tror nok publikum merket at det var en ganske spesiell stemning.

- Veldig imponerende, synes jeg. Hvilken musikk inspirerer deg for tida?– Det blir mye jobbrelatert musikk, og ikke så mye nytt, egentlig. Jeg spiller stort sett gammel vinyl, og har begynt å samle på originale Elvis-singler. Nå er jeg oppe i 106 amerikanske originalsingler, hehe.