NAVN: Kim Pedersen (28)

BAND: Kumle & Raspeball, Dozza & the Dragonslayers, Alternia, Kingdom of Kush og TInnitus

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?

– Hvilken musikk jeg spiller: Tidligere var det mest metal og rock, men i den senere tid har jeg fått opp ørene for visesang, noe som gjenspeiles i det nyeste prosjektet mitt « Kumle & Raspeball». Der er det budskapet bak musikken som står i fokus og ikke nødvendigvis hvor mange taktskifter og gitarsoloer vi kan presse inn i ei låt. Når det er sagt vil nok alltid metal og prog ha en står plass i mitt musikalske hjerte.

– Hvem har inspirert deg mest musikalsk og hvorfor?

– Som mange andre rockere startet jeg med Iron Maiden, Metallica og Pantera, men etter hvert beveget jeg meg mer og mer mot progressiv metal som Dream Theater, Queensryche, og Symphony X. Den som utvilsomt har gitt meg mest musikalsk inspirasjon er dog Nederlenderen Arjen Anthony Lucassen (Mest kjent for prosjektet Ayreon red.anm.) Hans fabelaktige komposisjoner på konseptplatene Into the electric castle og universal migrator åpnet ørene mine for hvor langt man egentlig kan dra en sjanger med tanke på type instrumenter og hvordan man bygger et helhetsinntrykk av mange vidt forskjellige enkeltspor. Enkelte temaer gjengis på forskjellig måte på de enkelte sporene og skaper en slags rød tråd som binder verket sammen. Det er så inspirerende når det virkelig merkes at det er en tanke bak hver eneste linje i komposisjonen.

– Hva er din verste opplevelse på scene eller turne?

– Det kjipeste jeg har vært med på i turnesammenhenge er under en turne i Russland med Dozza & The Dragonslayers. Jeg hadde booket lydmann med komplett PA til en uteplass vi skulle spille på. Vi hadde overført honorar og leie på forskudd. Da vi kom til venuen fikk jeg beskjed om at «There is small problem» Firmaet som leverte backline nektet å kjøre det ut om ikke vi betalte det dobbelte av hva som var avtalt. Det russiske bandet vi turnerte med hadde også brukt en stor del av budsjettet sitt på en gigantisk kake fordi Trommisen hadde bursdag, så de sto bare å ristet på hodet. Vi hadde allerede promotert konserten ganske heavy og bet i suragurken og betalte. Det var sure penger. Under konsert er vel det verste under en gig med legendariske «Alternia». I svartmetallens navn hadde jeg fått tak i et sauehode som vi hadde på en påle på scene under Holtsfredfestivalen (Festivalsjef Kjersti we love you). En stor del av publikum var vegetarianere og syntes ikke no særlig om dette. Det ble ikke bedre da vokalisten under konserten sparket til pålen, noe som gjorde at en jente fikk sauehodet midt i fleisen og blødde neseblod resten av konserten.

– Hvis du fikk frie tøyler. Hvem ville du booket til Tromsø og hvor skulle konserten vært?

– Jeg ville booket Symphony X på Kulturhuset med NOSO og Nasra Omar på perk. Fan det hadde vært fett. Konferansier skulle vært Martin Skaug fra «Fatt no Det» og oppvarmingsbandet skulle selvsagt vært Kumle & Raspeball feat. Bob Benoni. with special guest Dagny. Da snakker vi kultur!

– Hva er det beste du har gjort musikalsk?

– Det jeg er mest stolt over er en uutgitt låt fra Dozza & the Dragonslayers som heter « Crusaders Journey» Den er kun spilt et knippe ganger live og aldri gitt ut. Det er vel den eneste teksten jeg har skrevet der jeg åpner meg selv og er ærlig uten å tåkelegge teksten med absurd humor og fjas. I nyere tid er det vel Kumle-låten « Hei, Æ e en abbor». Jeg ble veldig beæret over at en av mine idoler i byen, Turdus Finn, ville bruke låta i musikkundervisningen på Prestvannet barneskole.

– Hvor lenge tror du at du overlever som artist?

– Jeg har det Moddi kalte for « Et voldsomt eksponeringsbehov» Da vi gikk på Kongsbakken sammen, så du skal ikke se bort ifra at jeg blir å være en slags artist helt til jeg dør. Det e nokka veldig fint med tanken om en 87år gammel kis som syng om kjønnsykdomma eller dragedræping på gamlehjemmet.

– Når så du sist ditt eget blod?

– I går. Du skjønne æ hadde fått ei schvær kvisa på ryggen som æ ikkje nådde tak i. Du vet et sånt beist av et inngrodd hår eller nokka. Heldigvis e dama mi fra Ringvassøya så ho e vant tel å bløgge fesk. Vi måtte dusje etterpå.