– Det har tatt sin tid å lage denne plata. Har det bare vært babyer og amming siden sist plate? Jeg skjønner at dere to og ett annet medlem har blitt foreldre.
– Det stemmer. Vi har virkelig tatt oss tid på denne. Vi har turnert en del hvor babyene faktisk har vært med oss. Da var det en del fedre backstage med stellebord. Men vi skjønte fort at man ikke trengte alt av barnegreier på raideren vår. En ekstra stol etter showet var liksom ikke nødvendig, for da sov jo ungene. Når showet var over var jeg så sliten at jeg gikk å la meg, sier vokalist Anne Nymo Trulsen.
– Men da var de flinke til å sende fedrene backstage til oss slik at det ble guttekveld, sier gitarist Tore Bruvoll.
– Jeg har fått en gjennomhøring av platen. Stemmer det at den inneholder en del barnesanger?
– Vi har bedt folk om tekster, og vi har funnet en del selv. Vi velger jo ut det vi liker selv. Det kan godt stemme at noen har barnetemaer, men det er kanskje ikke så mye, sier Trulsen.
– En del av låtene er kommet fra bestillingsverket «Ventetid», som vi fremførte i fjor. Men det er litt barne-tema her. Det er ikke å komme unna at vi har fått barn og at de tar en stor del av hverdagen vår. Men det er minst like mange låter som ikke er i nærheta av barne-låter, sier Bruvoll.
– Dere har noen anerkjente navn på tekstforfatter siden her. Halvdan Sivertsen, Jon Fosse og Ola Bremnes. Er det ikke sånn at tekstforfatterne tar halvparten av pengene på en utgitt låt?
– Ja, det stemmer. Det handler om at vi synes at det er fint å bruke andres tekster. Det er viktigere for oss at det blir noe vi liker, og ikke at vi skal tvinge gjennom noe eget. Det er ikke pengene vi først og fremst tenker på når vi lager musikk, sier Bruvoll.
– Det er spennende å sette tonen på ordene til andre. Jeg har stor respekt for tekstene og jeg bruker veldig lang tid på å sette meg inn i den på forhånd. Av og til snakker jeg litt med forfatterne om hvordan de tenker, og om det samsvarer med det jeg tenker. Det er litt skummelt, og man skal jo ha respekt for verket. Tenk hvor lang tid Helge Stangnes har brukt på sine tekster. Da skal man ha respekt, sier Trulsen.
– Det kan også være skummelt å tonesette en tekst. Her om dagen var jeg hjemme hos Ola Bremnes for å vise han hva vi hadde kommet frem til på hans tekst. Da satt han seg ned i en stol med armene i kryss og venta på at jeg skulle sette i gang. Det var rett tilbake på skolebenken. Heldigvis likte han den, sier Bruvoll.
– Har dere opplevd at noen setter seg på bakbena og ikke synes at sangen/melodien klarer å representere teksten deres?
– Nei, men flere har reagert på hvordan jeg uttaler ordene. Noen vil at jeg skal synge på deres dialekt, men jeg vil jo igjen ivareta min egen. Selv om andre har skrevet det må jeg få lov å mene hvilke dialekt jeg skal synge på, sier Trulsen.
– Jeg ser at dere bare har fire konserter i forbindelse med plateslippet. Ingen i Tromsø!?
– Nei. Det er vel mange konserter der som ikke er sluppet enda. Det blir litt festivaljobbing og en høstturne etter hvert. Og vi kommer til Tromsø, sier Bruvoll.
– Men dere har vært ganske mange plasser for å spille inn albumet. Hva er høydepunktene?
– Jeg fikk min store drøm oppfyllt ved å spille deler av en låt inn på det største kirkeorgelet nord for Nidarosdomen. Det var i Bodø, og jeg får gåsehud bare av å prate om det. Vi var også i barnehagen til sønnen min for å få et barnekor, og vi har til og med spilt inn no koring på soverommet her, sier Bruvoll.
– Det er derfor det har tatt så lang tid, men det er primært i Brønnøysund og Bodø vi har vært. Noen ting gjør man i studio og noen ting gjør man med en liten mikrofon på soverommet. Sånn har det blitt i 2016, sier Trulsen.
– Men mange av låtene har vært ferdige en stund. Vi har testet dem live for publikum en stund nå, sier Bruvoll.
– Når man tenker på Hekla Stålstrenga, så tenker de fleste automatisk på «Har du fyr?». Jobber dere mot å kunne erstatte den som den mest populære låten?
– Jeg tror aldri vi kan erstatte den. For folk er den helt spesiell. Så man skal ikke gå inn for å erstatte den. Man kan lage låter som betyr mer for deg, men det går ikke an å lage noe større enn den, sier Trulsen.
– 500.000 visninger på YouTube og 1.700.000 på Spotify er ikke lett å toppe, sier Bruvoll.
– Vi må spille den på hver eneste konsert. Vi kan ikke gå av scenen uten å spille den. Og Ola Bremnes, som har skrevet den, har jo opplevd at den er blitt den mest populære låten sin. Jeg bladde i en av hans populære visebøker, som ble gitt ut samme år som vi tok teksten hans. Der var ikke den låten i det hele tatt. Den er blitt gradvis mer populær etter hvert. Jeg fikk høre den første gang når jeg ble spurt om jeg kunne synge den i en dåp. Deretter tok jeg den videre til bandet og spurte om vi kunne spille den. Så tok det gradivs av, sier Trulsen.
– Det handler om at vi synes det er fint å bruke andres teskster... Det er ikke pengene vi først og fremst tenker på.
