For et halvår siden ga han ut sin comebackplate «Bygdedyret». Samtidig tok dokumentaren «Den vanskelige tida» helt av på nettet. Allerede nå er hip hop-veteranen Jørgen Nordeng alias Joddski klar med sitt nye fonogram: «Han Far».

– Gratulerer med nytt album! Føler du at det siste halvåret har vært et karrieremessig oppsving?– Ja, det føler jeg. Jeg opplever en slags «fjerde vind» – at en del folk faktisk oppdager meg nå. Hvis man regner folk på min alder som første generasjon av norske hip hop-ere, har den fjerde generasjonen nå begynt å dukke opp på konsertene mine. Jeg kan ikke huske sist gang det var så morsomt å rappe, som nå!

Les anmeldelse av «Han Far» her!

– Du har omtalt «Bygdedyret» som retro, og «Han Far» som moderne. Hvorfor?– Det er jo en syk generalisering, men «Bygdedyret» hadde sine røtter i 90-tallets gangsta-rap og g-funk. «Bjørn Sundquist» er vel den mest old school låten jeg har gjort på lenge.– Hvis Tungtvann var den strenge amish-oppveksten min, hadde jeg en periode etterpå hvor jeg forvirret folk ved å inkorporere rock, reggae og så videre i soundet. Nå har jeg vel funnet ut at livet utenfor amish-familien ikke var noe for meg, og vendt tilbake, hehe!– På «Han Far» har jo Sorte Beats produsert mesteparten, selv om jeg også har vært mer hands on enn tidligere. Han Sorte er jo noen år yngre enn meg, og kom opp etter det derre strenge ekthets-regimet jeg vokste opp under, så han har en litt annen innfallsvinkel. Men jeg ville allikevel ikke at det skulle låte «eksperimentelt» eller «alternativt».

Musikkintervjuet: Fikk hip hop bannlyst på Kaos

– Norge er kanskje det mest politisk korrekte samfunnet...– Nei, Sverige er enda verre. Der er det jo nesten ikke lov å være mann lenger! Unnskyld, hva skulle du spørre om?

– Hip hop er jo ikke akkurat en sjanger bygget på nestekjærlighet og feminisme. I dag er det lett å «krenke» – du er ikke redd for at tekstene dine blir drøy kost for mange?– Jeg liker ikke å forholde meg til det der, og jeg kan jo ikke drive og sensurere meg selv. Ting har forandra seg siden Tungtvann – da kunne man si hva man ville, og drite i responsen.– «Kjønnsorkan» var jo ganske drøy, men det var ingen som reagerte. De tenkte vel: «La han nå bare holde på, han der sure, gamle jævel'n», hehe.– Jeg nyter jo godt av det nordnorske frikortet! Nordlendinger er litt som afroamerikanere; vi får lov til å si hva vi vil. Hvis noen Oslo-rappere hadde sagt de samme tingene som meg, ville de ha fått skikkelig trøbbel!

– Du nyter altså godt av stereotypen rundt nordlendinger?– Ja, men det er jo en stereotype jeg har bidratt til å sementere, og ikke dempe, gjennom hele min karriere, hehe.

– Apropos! Hva er grunnen til at du samarbeider med så mange nordnorske artister? Du har vel bodd snart tyve år i Oslo?– Der er myten sann: Nordlendinger er et eget folkeslag, og vi har en egen, felles kulturarv. I Oslo ser du at alle somalierne henger sammen, alle pakistanerne henger sammen, og alle nordlendingene henger sammen.– Det har skjedd noe med nordnorsk rap – vi har funnet et eget, annerledes opplegg. Det er jo typisk dem som flytter hjemmefra, å bli krampaktig patriotisk, ikke sant?

– Du rapper også om å være en «outsider» i Norge. Føler du deg litt på siden av samfunnet?– Sånn har det alltid vært. Det som skiller dagens unge hip hop-ere fra oss gamlingene, er at de er som alle de andre i klasserommet. På samme måten som at alle hørte på Kiss, da vi vokste opp.– Vi risikerte jo å få juling for å høre på den der «jævla negermusikken». De som holdt på med hip hop i Norge på 90-tallet var disponert for å være outsidere!

– Du spilte nylig på Rock Mot Rus på Andøya. Du har tidligere uttalt at dette arrangementet har betydd mye for deg. På hvilken måte?– På 90-tallet var jo Rock Mot Rus den eneste plassen man kunne vise seg fram som musiker, hvis man drev med hip hop. Felony Force fra Bodø vant jo konkurransen der allerede i ‹89, og fikk gitt ut en singel. Det var på Rock Mot Rus jeg ble introdusert for konsertkultur, lærte å stagedive, og sånne ting.– Da jeg opptrådte der i '92 traff jeg Poppa Lars og Jan Steigen for første gang. Lars var innleid som DJ, men gjorde også et intervju med meg for lokalradioen i Harstad. Jeg var tretten og han var atten, så han var jo eldgammel, der han satt i de dyre mokasinene og House of Pain-skjorta si, haha!

– Du har bred musikksmak, så hva er den beste nye musikken du har hørt, som ikke er hip hop.– Necros Christos! Jeg liker sånne black metal-band med en link tilbake til Celtic Frost; sånn førstegenerasjons black metal – før blast beats. «Nine Graves», heter plata.

– Hva tror du om konserten på Driv på lørdag?– Det blir et «bola» konsept, sammenlignet med konserten vi gjorde i Tromsø før jul. Jeg og Jan Steigen har med oss Ágy på lørdag, og vi har jobbet mye med scenegreia denne gang. Jeg håper det kommer masse folk!

Hekla Stålstrenga med etterlengtet utgivelse: – Ingenting kan erstatte «Har du fyr».