TROMSØ/OSLO: Han har gjort seg kraftig bemerket gjennom NRK-programmene «Trygdekontoret» og «Natta, Norge». De største kontroversene har Thomas Seltzer allikevel skapt som sjefsbikkje for det notoriske Turboneger – som nærmer seg sitt 30-årsjubileum.
– Grattis med ny singel og påfølgende SoMe-sensur! Er det et album på gang i nær fremtid? Dere skal vel forhåpentlig ikke begynne med denne «slippe en låt av gangen»-greia?– Takk, hehe. Jo, nå er det bare enkeltlåter, men det blir kanskje et album av det etter hvert. «Ass Cobra» var jo slik: Noen singler her og noen låter der, som endte opp som et album.
– Hvilken stil kan vi vente fra det kommende Turbo-materialet? Forrige album var en vulkan av aggressiv deathpunk – blir det neste en typisk motreaksjon bestående av klassisk rock og gyngende boogie?– Nå har vi jo fått med «hans majestet» Haakon-Marius på piano, så det blir nok både gyngende boogie og klassisk honkytonk! Vi går for et negativt og storslått 80-tallssound, og varme tekster om kalde ting.
– Hvordan er motivasjonen for å holde Turbo-skuta i drift? Dere er jo en gjeng voksne mennesker, med gode jobber, som ikke er økonomisk avhengige av å spille i band?– Før måtte man jo gi ut plate hver attende måned, så det er mer nihilistisk nå – mer «langfinger», liksom.– Samtidig er det morsommere å spille nå. Det virker som om vi rekrutterer nye generasjoner av Turbo-fans, og konsertene er ganske ville. På Samfundet i Trondheim var det en fyr som stagedivet fra galleriet. Han traff Knut (Schreiner) som sto ute blant publikum i underetasjen, og knakk gitaren hans, haha!
– Hva tenker du om Turbonegers kommende 30-årsjubileum som band? Den milepælen er ikke mange år unna.– Det har jeg ikke tenkt så mye på, men vi har laget en «Turbo-pils» som er vår anti-IPA, og den blir nok god å feire med. Det skulle stå «Taste it – get wasted» på etiketten, men det fikk ikke lov til! Det sier mye om bolsjevik-samfunnet vårt: Å sensurere gamle rockere.
– Du var – som person – en større del av NRK-serien «Punx», enn selve bandet ditt. Hvor plasserer du selv Turboneger i norsk rockhistorie?– Turbo har alltid vært outsidere, i vårt eget lille univers, som var blant grunnene til at vi identifiserte oss med black metal-folkene på 90-tallet. Det kom en bok for noen år siden, hvor tidenes tusen beste album kåres, skrevet av kremen av musikkjournalister. Det er litt typisk at a-ha, Röyksopp og Turbo er de eneste norske som er med, samtidig som «Apocalypse Dudes» aldri ble nominert til en Spellemann engang.– Nå er vi outsidere fordi vi er gamle, spiller «stadion»-rock og har solgt ut Oslo Spektrum. På gravsteinen min skal det stå «Alt han gjorde, var gærent og galt» – med en sånn surefjes-emoji på sida, hehe.
– Du var drev med «tapetrading» på 80-tallet, bandet ditt har tatt steget fra indie- til majorselskap, før dere nå er en del av den nye hverdagen med strømmetjenester. Hva var bedre før, og hva er bedre nå?– Jeg er ikke en sånn nostalgi- eller retro-type, men det var mer stas med det fysiske formatet før. Men det som skjer nå er jo en demokratisering av musikkbransjen – nå trenger man ikke plateselskapene eller anmelderne. Dette liker ikke den aldrende hipster-eliten, fordi de har mistet definisjonsmakten. Før ville for eksempel Kygo ikke ha sluppet igjennom grensene deres.
– Din kommentar i Morgenbladet i mars hadde den megetsigende tittelen «Den døveste delen av intelligentsiaen har i alle år mast om at rocken er død. Ta en titt i speilet.». Hvorfor blir rocken erklært død med jevne mellomrom?– Fordi rocken er harry, svett og lukter balle! Den passer ikke inn i urban elitekultur, der du helst skal ha gått på Steinerskolen, rappe på norsk, og leve under illusjonen at du liksom er «på lag» med ghetto-befolkningen i USA og andre undertrykte mot Systemet og så videre. Rockens paradoks er jo at 15-åringer fortsatt begynner å spille gitar, og det er tusenvis av drittunger som fortsetter å starte band.
– Hvorfor ønsket dere på «Trygdekontoret», at utvalgte band/artister skulle gjøre bestillingsverk i form av coverlåter?– Vi i redaksjonen er jo en gjeng med rocknerder, så det er først og fremst en hyllest av stor låtskriverkunst. Samtidig er vi det motsatte av Skavlan og Lindmo; du kommer ikke til oss for å promotere den nye singelen din.
– Hva/hvem mener du er Norges beste band/artist om dagen, og hvorfor?– Jeg følger ikke så godt med, men må jo si Kvelertak. Jeg føler at de på sett og vis er «barn av Turbo». På 90-tallet var jo rock skikkelig uhipt, men når vi gjorde reunion-turneen vår – blant annet på det tomsgodslageret i Tromsø – var det plutselig fullpakket av kids, som ikke bare var på sin første Turbo-konsert, men sin aller første ordentlige konsert.
– Jesse Hughes og resten av Eagles of Death Metal er erklærte venner av deg. Hva tenker du – om Hughes' nylige uttalelser om muslimer, og at bandet har blitt droppet av to franske festivaler som følge av disse uttalelsene?– Jeg er ingen stor fan av de uttalelsene der, men vi må jo huske at Jesse har stått midt oppi en av de verste hendelsene i Europa etter 2. verdenskrig. Han må få lov til å si hva han mener, uten at arrangører skal begynne å avlyse konserter – det er en uting!– Jesse har alltid vært erkekonservativ, men jeg kjenner han som en varm og snill mann – som i alle fall ikke er noen rasist. Det er mange europeere som ikke forstår amerikansk politikk. Jeg er selv medlem av det demokratiske partiet (Seltzer har delt norsk/amerikansk statsborgerskap, journ.anm.), men man kan være republikaner uten å være intolerant. De er ikke alle sammen medlemmer av Ku Klux Klan.
