TROMSØ/OSLO: Petter Baarli har vært en av norsk musikklivs fremste eksponenter for høylytt, svett og bredbeint boogierock i over 30 år – en fane han har båret med stolthet.

I vår ga Petter Baarlie ut sitt andre album, etter en lang seilas tur-retur Antarktis med Jarle Andhøys «Berserk». Nå får hans hovedband Backstreet Girls også økende positiv oppmerksomhet, etter å ofte ha blitt avskrevet som harry og avleggs av pressen de siste årtiene.

Les Feedbacks anmeldelse av Petter Baarlis andre soloplate: «Flommer over av kjærlighet»

Baarli uttrykker ikke noe ønske om a slakke av på tempoet etter å ha passert femti, og ser ingen grunn til å forandre seg eller bandet sitt.

Musikkintervjuet: Thulsa Doom – Mer Led Zeppelin enn AC/DC

– I vår ga du ut din andre soloplate, til gode kritikker. Bryr du deg fortsatt om positiv eller negativ kritikk, etter over 30 år i bransjen?– Ja, det gjør jeg! Jeg synes det er hyggelig med gode tilbakemeldinger.– Greia med soloplata var at jeg hadde skrevet en del låter på sida, som ikke ville ha passet så godt inn i Backstreet Girls. Jeg liker ganske mye forskjellig musikk, skjønner du. Så jeg tok med meg noen gode venner og gikk i studio, og jeg synes det ble kjempebra!

– Hvor høyt prioriterer du Backstreet Girls, nå som du gjør soloopptredener og spiller med Valentourettes i tillegg?– Jeg har gjort noen solo-jobber, og skal gjøre et par til før jul, men Backstreet Girls her helt klart førsteprioritet.– Det har jo tatt helt av med Valentourettes, og så lenge familien til Joachim (Nielsen) synes det er greit, kommer vi til å fortsette å spille. Det er en ære å spille de låtene, og det var jo jævlig gøy å spille der oppe på Buktafestivalen i sommer. En fin festival!

– Hva synes du om statusen til Backstreet Girls blant fans og presse, nå i 2016?– Fansen har jo alltid satt pris på oss, og nå har pressen også kommet etter. De er litt sånn «Oi! Men de kan jo faktisk spille!», ikke sant?– De som har gått litt dypere inn i rocken har alltid forstått oss, og vi kommer jo ikke til å forandre oss. Det er en klisjé, men ærlighet varer lengst, og vi har jo lyst til å sove godt om natta. Da må man ha god samvittighet for det man driver med.

– Backstreet Girls-dokumentaren «Tilbake til Muotathal» er en av de beste og morsomste dokumentarene jeg har sett de siste årene. Hva synes du selv om filmen?– Den er helt overlegen! Det er en skikkelig actionfilm – litt som James Bond-filmene.

– Var det ubehagelig å slippe filmskaperne så tett innpå seg?– Nei, det gikk bra. De fulgte oss rundt i to år, og ofte merket man jo nesten ikke at de var til stede. De var utrolig proffe, så det ble litt sånn «Oi! Er du her», haha.

– Det er to år siden deres forrige skive «Death Before Compromise». Kan vi forvente noe nytt materiale fra Backstreet Girls?– Ja, ja, ja. Det kommer ny skive på nyåret. Vi har en del låter, så vi går i studio om et par uker. Vi har jo ikke tenkt å slutte! Vi kan jo ikke gi oss nå!

– Kult! Hva kan du fortelle om den kommende skiva?– Den blir klassisk Backstreet: Beinhard boogiewoogie, eller Jerry Lee Lewis i punk-format, om du vil. Det er jo musikken som funker best, og også er morsomst å spille live. Uansett hva slags trender som er der ute, kan folk stole på oss.

– Er det noen nye band du synes fortsetter arven til Backstreet Girls, eller nye band du bare mener er jævlig bra?– Ja, det nye bandet til Morten (Lunde), som spilte bass hos oss før. Hva var det de heter igjen? Cosmic, eh ...– Kosmik Boogie Tribe?– Ja! Kosmik Boogie Tribe! De synes jeg er skikkelig bra. De spiller musikk som jeg liker, som gammal Status Quo – ordentlig rock'n'roll, ikke sant?

Bob Hund: Vil tilbake for å spille på Verdensteatret

– Ja, jeg liker også det bandet! For å dreie det over på lokale forhold mot slutten her, lurer jeg på hvilke forventninger dere har til Tromsø-konserten neste fredag?– Det forventer jeg at blir jævlig kult! Det var en periode vi ikke spilte så mye oppe hos dere, men de siste årene har det vært full rulle. Det er mye bra folk, og bra publikum i Tromsø.

– Dere spiller jo som regel på svette rock-klubber. Blir det annerledes å spille på et Kulturhus?

– Det er vel ølsalg der?!

– Ja, det er det.

– Da blir det nok ikke så annerledes. Vi har spilt på så mange rare plasser, at det har ikke så mye å si. Om vi spiller på Nordpolen eller Sydpolen, så gir vi alt uansett! Du må bare hilse alle rockefolka i Tromsø, og si at vi gleder oss til å komme oppover!

ROCKVETERANER: Hmm... jeg lurer på om noen hadde omslagsbildet på debutplata til Ramones i tankene her. Fra venstre: Patter Baarli, Martin H-son, Bjørn Müller og Dan Thunderbird. Foto: VME